Klima og geografi i Fransk Guyana
Fransk Guyana ligger i det nordlige Sør-Amerika og grenser til Surinam, Brasil og Atlanterhavet. Det er Sør-Amerikas minste land og det eneste som fortsatt er under europeisk kontroll. Landets indre er kledd i tett og stort sett ufremkommelig regnskog, der det lever noen ganske få indianere. Resten av befolkningen, som hovedsakelig er av afrikansk avstamning, bor ved kysten.
Fransk Guyanas historie
200 000 mennesker befolker Fransk Guyana, og de som ikke har afrikanske forfedre, er enten europeere, asiater eller brasilianere. Da Columbus kom til Fransk Guyana i 1498, møtte han indianere fra karib- og arawak-kulturene. Indianerne var ikke kledd i overdådige gullsmykker, og kysten var utilgjengelig, så Columbus seilte videre og overlot til Frankrike, Nederlandene, England og Portugal å slåss om det nyoppdagede landet. Frankrike vant kampen og koloniserte landet i 1817. Det ble hentet litt inntekter fra sukkerplantasjer og tømmer fra regnskogene, men ellers ble de nye landevinningene mest brukt som straffekoloni.
Noen av fengslene lå på små tropeøyer utenfor kysten, men de vakre omgivelsene gjorde ikke fangenes liv lettere, og en av øyene ble raskt døpt Djeveløya. Helt frem til 1946 ble franske forbrytere sendt hit, og det samlede antallet fanger i hele straffekoloniens historie endte langt over 70 000. Da straffekolonier, og kolonier i det hele tatt, gikk av mote, ble Fransk Guyana en region i Frankrike med egne råd og representanter i senatet i Paris. Den franske administrasjonen betyr at landet er litt rikere enn nabolandene, og innbyggerne der forsøker stadig å krysse grensen i håp om en godt betalt jobb og god arbeidsledighetstrygd dersom den ettertraktede jobben ikke skulle tilby seg.
Å reise i Fransk Guyana
Fransk Guyana er karibisk romantikk med et piff av fransk gastronomi, parisisk eleganse midt i regnskogen, et sted der turisme ennå er et uutviklet begrep. Å reise til Fransk Guyana er som å gå inn i en tidsmaskin – igjen og igjen. Tiden ser mange steder ut til å ha gått i stå da franskmennene trådte ut av koloniherrerollen, men midt i det hele ligger romsentret og sender tankene langt inn i fremtiden. En ferie i Fransk Guyana er ensbetydende med glimt av romalderen, ekte kreolstemning, lekre gourmetretter og makaber historie i ruinene av de beryktede fengslene. Ikke mye er forandret i hovedstaden Cayenne siden de forhutlede straffangene ble sluppet fri. Livet leves i bedagelig tempo rundt Place des Palmistes med de 150 år gamle palmene. Det gamle Fort Cépérou ved Cayenne-elva vokter innseilingen til Amazonasjungelen – og til det sagnomsuste El Dorado, som man trodde lå oppe ved elva et sted. Cayenne huser også et interessant museum, der man kan oppleve de mest utrolige hjemmelagede båter og andre gjenstander som ble benyttet til fluktforsøk fra Djevleøya.
Litt lenger oppe ved kysten ligger byen Kourou, som er mest kjent som hjemsted for det europeiske romsentret. Sentrets beliggenhet tett ved ekvator gir raketter og satellitter ekstra fart når de sendes opp, fordi jorden dreier litt raskere her. En tre timers omvisning omfatter hele sentret og gjør de besøkende litt klokere når det gjelder europeisk romvirksomhet. Fra Kourou er det en times båttur til Iles du Salut – Frelsens øyer. Når de tre vakre palmeøyene dukker opp, ligner de det rene paradis. Men midt i paradiset ligger ruinene av de fengslene som var beryktet verden over for de barske forholdene. De gamle bygningene ligger og forfaller som uhyggelige monstre, og den frodige vegetasjonen gjør så godt den kan for å kvele dem. Tilbake på fastlandet venter det enda flere fengselsopplevelser. Saint Laurent du Maroni ligger ved bredden av Maroni-elva mot grensen til Surinam. Byen markerer grensen mellom sivilisasjonen i kystregionen og Amazonasjungelen i det indre av landet. Det er en utrolig koloniby med den ene praktfulle bygningen etter den andre. Her lå administrasjonen for hele straffekolonien og det store fengslet Camp de Transportation, der det ble bestemt hvilken paradisøy de nyankomne fangene skulle gjennomleve helvete på. Her er mikroskopiske isolasjonsceller, makabre fotlenker og henrettelsesplasser, og det hele står urestaurert og oser av uhygge. Redslene i Fransk Guyanas fengselsceller er skildret av forfatteren Henri Charrière, med økenavnet Papillon, i hans selvbiografi av samme navn. I Camp de Transportation finnes den cellen der Papillon risset inn navnet sitt i muren.
Se et av våre vakre bilder fra Fransk Guyana
Reiser Fransk Guyana: se en oversikt her
Se også vårt utvalg av:
Reiser Guyana - Reiser Falklandsøyene - Reiser Surinam - Reiser Brasil - Reiser Sør-Amerika