Geografi og dyreliv i Mosambik
På østskysten av det sørlige Afrika ligger republikken Mosambik og strekker sin lange kystlinje ut mot Mosambikkanalen, som skjærer seg inn mellom Madagaskar og det afrikanske fastlandet. Stort sett hele Mosambik består av en bred kystslette som inne i landet går over i typisk afrikansk savanne. Brunlige farger og tørre kvister preger enkelte steder savannen, som i andre områder fremstår grønn og frisk med de pussige baobabtrærne som en karakteristisk avveksling på det flate slettelandet. Savanner og sletter blir brutt av en rekke store elver, som Zambezi, Limpopo og Save, som bukter seg gjennom Mosambik og trekker smale striper av frodig skog med seg på sin vei fra Afrikas indre ut mot Indiahavet. Her ute kan den 2500 kilometer lange kystlinjen by på alt man kan vente seg i et tropisk land: mangrovesumper, palmelunder, sandstrender, korallrev, små laguner og en perlerekke av små idylliske tropeøyer. Dykking er populært her – ikke så underlig med de fargeskalaene som koraller og fisk stiller til rådighet. På landjorden tilhører dyrelivet det klassiske afrikanske spektrum – fra løver, geparder og neshorn til elefanter, sebraer og store mengder antiloper. Landet ligger i den tropiske klimasonen, og temperaturene beveger seg nødig særlig langt fra 20-tallet, uansett om kalenderen sier sommer eller vinter. Regnet varierer voldsomt fra sted til sted og fra år til år, og derfor er både tørke og oversvømmelser tilbakevendende problemer. Det regner primært i sommermånedene (oktober–mars).
Befolkning i Mosambik
Langt den største delen av Mosambiks 21 millioner store befolkning er bantuer, som bebor hele det sørlige Afrika. I Mosambik er bantuene organisert i ikke mindre enn 60 forskjellige stammer, som til sammen snakker ca. 30 ulike språk. Navn som tsonga og makhuwa-makhuwana klinger velkjent i de fleste mosambikeres ører. Tiden som forhenværende portugisisk koloni har også satt sine spor, for portugisisk er fremdeles offisielt språk, selv om det nesten ikke er en eneste portugiser igjen i landet og bare én prosent av befolkningen har portugisisk som morsmål. De opprinnelige afrikanske naturfolk-religionene fikk de portugisiske koloniherrene likevel aldri bukt med. De er fremdeles landets mest populære religioner, med islam, katolisisme og protestantisme som de viktigste mindretallsreligionene.
Mosambiks historie
Mosambiks store bantubefolkning innvandret til landet for rundt 1500 år siden og fortrengte de daværende buskmennene, som levde som jegere og sankere. Bantuene fikk snart besøk av arabiske sjøfarere med store havnebyer og livlig handel med slaver, gull og elfenben som konsekvens. Den første europeeren i Mosambik var portugiseren Vasco da Gama, som la til her på vei til India i 1498. Bare sju år etter besøket hans var landets viktigste havneby, Sofala (nå kjent som Beira), på portugisiske hender. De sjøfarende søreuropeerne var vanskelige å bli kvitt, men i mange århundrer etterpå fikk Portugals regjering aldri full kontroll over landet. I stedet styrte en flokk portugisiske bosettere anarkistisk og hardhendt under det såkalte prazosystemet. Langt inn på 1800-tallet eksporterte prazeiroene myriader av slaver fra storgodsene sine, som lå spredt utover det afrikanske landet. Først på slutten av 1800-tallet ble Mosambiks status som portugisisk koloni fastlagt, og landets grenser ble endegyldig trukket opp. Dette betydde likevel ikke slutten på elendigheten for Mosambiks innfødte befolkning, som stadig kunne risikere å ende som tvangsarbeidere i portugisernes sukker- og kokosplantasjer.
Fra 1960-årene ble mosambikerne for alvor lei av de europeiske "gjestene", og det oppstod en frihetsbevegelse under navnet Frelimo. Bevegelsen ble stadig bedre organisert, i takt med at den negative holdningen til kolonier ble mer og mer uttalt i Europa. Motstanden mot portugiserne utviklet seg etter hvert til en egentlig krig, og i 1975 ble landet endelig selvstendig. Stort sett alle portugisere forlot det selvstendige Mosambik og etterlot seg et land som slett ikke var i stand til å stå på egne ben. Frelimo arbeidet for å etablere et marxistisk-leninistisk styre, men interne motstandsgrupper motarbeidet dette med støtte fra nabolandene Rhodesia (nå Zimbabwe) og Sør-Afrika. Krigshandlingene fortsatte frem til 1992, da en fredsavtale kom i stand. To år etterpå ble landets første frie valg gjennomført. Den gamle frihetsbevegelsen Frelimo vant, og lederen Joaquim Chissano ble president. I disse kaotiske 1990-årene ble Mosambik i resten av verden betraktet som et av klodens aller fattigste land, med enorme ødeleggelser og store tap av menneskeliv som følge av den 30 år lange perioden med kaos og krigshandlinger. Deretter har både økonomi og utvikling vokst langsomt, med stødig. Frelimo er fremdeles regjerende parti (men ikke lenger marxistisk), og fra 2004 har presidenten vært Armando Guebuza.
Å reise i Mosambik
Den amerikanske sangeren Bob Dylans sang fra 1975, "Mosambik", hyller landet som det som den gangen lignet en vellykket kommunistisk stat, og gir samtidig et godt resymé av de kjennetegnene som ennå trekker besøkende til landet: Havblå himmel, solfylte strender, en smilende befolkning og forelskede par i øm omfavnelse er blant den innflytelsesrike kunstnerens beskrivelser, og denne typen av ubeskrivelig magi er nettopp innbegrepet av Mosambik. Siden selvstendigheten og Dylans hyllest har turismen for alvor holdt sitt inntog i landet, og mondene hoteller skyter opp langs de kilometerlange sandstrendene og på de små koralløyene utenfor kysten. Landets kyster og øyer har alle de klassiske paradisiske særtrekk: betagende kritthvite sandstrender omkranset av kokospalmer, asurblått hav og fargerike korallrev med en orgie av vakre fisker. Det hele er omgitt av maleriske fiskerlandsbyer med enkle hytter av palmeblader. En klassisk strandby med en ytterst eksotisk vri kan man finne i Inhambane med den tilbakelente stemningen, de strøkne strendene og mylderet av vuggende dhow-båter utenfor kysten. Enda mer tropisk eksotisme kan hentes på Bazaruto-øyene. De er utlagt som nasjonalpark og kan skryte av et nesten surrealistisk turkisfarget vann og stimer av fargestrålende tropefisker.
Hovedstaden Maputo er med sin knapt én million store befolkning en vaskeekte, pulserende storby – komplett med himmelstrebende skyskrapere, konstant livlighet på de populære fortauskafeene og et sprudlende kulturliv. I godt og vel hundre år var Maputo kjent som den portugisiske sjøfareren Lourenço Marques' fasjonable slaraffenland, dit hvite kolonister fra særlig Sør-Afrika reiste for å more seg. Historieinteresserte bør vende seg mot Mosambik-øya lenger nord, som var et fast stoppested på veien mellom Portugals besittelser i Afrika og India. Festningsbyen Mosambik kneiser vakkert på den lille øya og sender straks tankene tilbake til kolonitiden på 1500-tallet. Historien er kanskje ikke så vakker, men byggestilen er det ikke noe å si på.
Se et av våre fantastiske bilder fra Mosambik
Reiser Mosambik: Gå direkte til et utvalg
Se også andre spennende destinasjoner i Afrika:
Reiser Botswana - Reiser Madagaskar - Reiser Sør Afrika - Reiser Zambia - Reiser Afrika