Aleksander den stores verden

Vi flyr fra Oslo til Nord-Makedonias hovedstad Skopje om kvelden. Ved ankomst kjører vi direkte til hotellet vårt hvor rommene våre er klare.

Hovedstaden i Nord-Makedonia har en lang og turbulent historie som preger byen den dag i dag. Et voldsomt jordskjelv i 1963 ødela store deler av den gamle bydelen men åpnet samtidig for at det ble bygget store boulevarder og flotte torg. Overalt i byen finner man imponerende marmorskylpurer der mange av disse forestiller landets mest berømte personlighet; Aleksander den store. Den makedonske kongen (356–323 f.Kr) ble bare 33 år gammel men etterlot seg en arv som strekker seg frem til moderne tid. En arv som er aktuell ikke minst etter den seneste tidens munnhuggeri mellom den greske og makedonske staten angående bruken av hans navn.

Vi begynner dagen med å se byens største torg, Makedonia Square, der en 15 meter høy statue av nettopp Aleksander den store kaster sitt blikk over byen. Fra torget kan man gå over steinbrua som forbinder det nye Skopje med gamlebyen. Langs de små hyggelige gatene selges alt fra lokal håndflid til støvsugerposer og vi skal naturligvis kikke nærmere på det vakre Kale fort som ligger i samme område. 

Etter en god lunsj skal vi litt utenfor byen for å besøke Skopjes vartegn, det 66 meter høye Jernkorset som ble reist i 2002 til minne om 2000-årsdagen for innføringen av kristendommen i Nord-Makedonia. Fra toppen er det nydelig utsikt over Skopje og dalen rundt byen, der Aleksander den stores rike hadde sitt utspring.

Vi avslutter dagen med middag på hotellet vårt.

Etter en god frokost er det tid til å begi seg mot Nord-Makedonias største attraksjon, Ohrid-sjøen. Underveis besøker vi Stobi, der det er store arkeologiske skatter. I utgravningene rundt byen har man funnet keramikk helt tilbake fra yngre steinalder, og byen nevnes første gang i historiske kilder da kong Filip V av Makedonia i år 217 fvt. Skulle ha erobret byen fra Paionia. Senere kom romerne, og de forskjellige periodene avspeiler seg i de etterlatte ruinene. Her er det også rester av tidlige kristne kirker, en av dem bygget på en synagoge fra 200-tallet så her har jødedommen også vært tilstede.

Etter en lokal lunsj fortsetter vi mot Bitola, som er en av Nord-Makedonias eldste byer, grunnlagt som Herakleia på 300-tallet fvt. av kong Filip II av Makedonia – Aleksander den stores far. Vi tar en rundtur til bysentret og ser klokketårnet, den jødiske kirkegården og byens basar. Vi får også anledning til å se ruinene av den opprinnelige delen av byen, som rommer romerske bolighus og et amfiteater. Her er blant annet noen svært godt bevarte mosaikker i basilikaene.

Herfra går turen til Ohrid, der hotellet og kveldens middag venter.

Ohrid ligger ved den vakre Ohrid-sjøen, som tiltrekker mange besøkende og feriegjester. Sjøen er den dypeste på Balkan, med en dybde på opptil 288 meter, og de 358 kvadratkilometerne med vann er fordelt mellom Albania og Nord-Makedonia. Både innsjøen og Ohrids gamle bydel oppe på fjellet er på UNESCOs lister over henholdsvis verdens natur- og kulturarv. Med mer enn 3000 år på baken er byen en av de eldste på hele Balkan. Ifølge et sagn hadde Ohrid en gang 365 kirker, én for hver dag, og den ble derfor kalt Balkans Jerusalem. I dag er antallet ikke fullt så stort, men fremdeles imponerende!

Vi drar på en rundtur til byens største severdigheter, blant andre Samuils fort på toppen av fjellet. Derfra er det en flott utsikt over byen og innsjøen. Like nedenfor fortet ligger en arkeologisk utgravning av et tidlig kristent anlegg rundt St. Klemensklostret, som nå er gjenoppbygd. Man mener at det her ble utdannet flere tusen disipler til å skrive bibelmanuskripter med det glagolittiske alfabetet, det eldste slaviske skriftsystemet. Vi ser også Sofiakirken, som ble bygd under det første bulgarske riket, like etter den offisielle overgangen til kristendommen rundt år 1000. Kirkens interiør er flott utsmykket med middelalderfresker, og kirken er en så viktig del av den makedonske kulturarven at den er å finne på 1000-denar-seddelen.
Om ettermiddag drar vi på en kort båttur på Ohrid-sjøen og nyter den flotte naturen. Heretter kjører vi tilbake til hotellet, og resten av dagen er fri til avslapping i den hyggelige byen ved innsjøens bredd.

Det har blitt dags å ta farvel med Makedonia og sette nesa mot nabolandet Hellas.
Første stopp på den greske siden er den lille hyggelige byen Naousa hvor vi skal se nærmere på den lokale vinproduksjonen. Her i grenselandet mellom Nord-Makedonia og Hellas produseres noe av den beste vinen i området og vi tar turen innom en mindre vingård. Her nyter vi de lokale druene og skal selvfølgelig også smake noen av de lokale spesialitetene som ofte tar i bruk områdets spennende krydderurter. 

Etter et spennende opphold forsetter vi mot Aleksander den stores fødeby Pella. Aleksanders oppvekst var preget av foreldrenes forgudelse av sønnen, og livet i datidens hovedstad endret ikke ved den unge mannens selvbilde. Vi besøker det imponerende utgravningsområdet og får et inntrykk av hvordan livet var for den gresk-makedonske overklassen under Aleksander den stores tid.

Vi er framme i Thessaloniki først på kvelden og nyter en velfortjent middag på hotellet vårt.

Thessaloníki, som ligger ut mot Den thermaiske bukta, er ikke bare den nest største byen i dagens Hellas, men den var det også under Osmanriket – og den var dessuten en av de rikeste byene nest etter Istanbul. I dag regnes den for å være Hellas' kulturelle hovedstad, med mange festivaler og kulturbegivenheter, og byens universitet er landets største. Thessaloníkis historie går rundt 2300 år tilbake, og byen har ikke mindre enn 15 minnesmerker som står på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Særlig er tidlige kristne kirker og andre bysantinske bygninger representert.

Etter frokosten er det tid til enda et av de arkeologiske og historiske høydepunktene, kongegravene ved Vergina, der Aleksander den store ble kronet i 336 fvt. En stor del av den makedonske kongeslekten ligger begravet her, og vi går på oppdagelse mellom noen av de mange kongegravene. Hvis vi har nok tid stikker vi også innom museet som hører til, der de mest imponerende delene av gravfunnene er utstilt.

Vi returnerer nå til Thessaloniki hvor vi legger veien forbi et utvalg av byens mange kjennetegn - blant annet Galerius' triumfbue. Rundt en tredjedel av den er bevart. Triumfbuen ble bygd av den romerske keiseren Galerius for å markere en seier over perserne. Den var opprinnelig forbindelsesledd mellom Rotundaen, som ligger 125 meter unna, og Galerius' palass, som ikke lenger eksisterer. Vi ser også Heptapyrgion, borgen på høyden, som til tross for sitt navn – "Sjutårnsborgen" – faktisk har 10, og vi legger også veien forbi Det hvite tårnet ved havnepromenaden, som under osmanenes herredømme var fengsel og del av et større havnefort.
Ettermiddagen er satt av til opplevelser på egen hånd, og om kvelden kan man selv finne en restaurant og prøve noen av de lokale greske spesialitetene.

I dag går ruten nordøstover, til Edirne i Tyrkia. Der venter det oss en lang – men interessant – kjøretur, der vi passerer vakre landskaper og fine byer på både den greske og tyrkiske siden av grensen. Vi kommer frem ut på ettermiddagen og får mulighet til å strekke på bena på en spennende byvandring til de største severdighetene. Edirnes tidligere navn var Hadrianopolis, etter den romerske keiseren Hadrian, som grunnla byen ved en thrakisk landsby. På spaserturen ser vi den eneste gjenværende resten av den romerske bymuren: Det makedonske tårnet.

Edirne ble senere hovedstad i Osmanriket i årene 1365–1453, før denne æren tilfalt Konstantinopel (i dag Istanbul). Fra osmansk tid stammer noen vakre broer over Tunca-elva så vel som Semiliye-moskeen, som står på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Moskeen stod ferdig i 1575, og den åttekantede strukturen og store symmetrien skyldes arkitekten Mimar Sinan. Den sentrale kuppelen er mer enn 30 meter i diameter og omgis av fire mindre kupler og fire høye minareter. Opprinnelig var moskeen omgitt av biblioteker, skoler, bad, et sykehus, en gravplass og suppekjøkken for de fattige.  Mimar Sinan, som var datidens stjernearkitekt, har også tegnet byens berømte tyrkiske bad – Sokullu Hamami – som fremdeles er i bruk.

Vi drar også innom ruinene av en stor synagoge, som står som et symbolsk monument for byens tidligere jødiske menighet. Synagogen ble oppført etter den store brannen i Edirne i 1905, da byens 13 synagoger brant ned, og den er bygd med Leopoldstädter-synagogen i Wien som forbilde. Like før første verdenskrig bodde det rundt 28 000 jøder her, men senere har nesten alle jødiske innbyggere flyttet, hovedsakelig til Istanbul og Israel. I takt med den svinnende menigheten fikk synagogen forfalle, inntil den i 1983 ble helt stengt.

Vi fortsetter reisen til Istanbul, Tyrkias største by med 13,9 millioner innbyggere, og dessuten landets økonomiske, kulturelle og historiske hjerte. Istanbul er en kosmopolitisk by, som både rommer supermoderne storbyatmosfære og gavmilde mengder av "Tusen og en natt"-stemning fra tiden som hovedstad i Det bysantinske riket og senere som del av Osmanriket. Begge de gamle rikene har satt imponerende arkitektoniske fingeravtrykk på byen, som ånder av storslått historie på alle bauger og kanter.

Vi feirer ankomsten med en båttur på Bosporos, en av verdens travleste vannveier. Bosporosstredet gjennomskjærer Istanbul og deler også byen i to kontinenter – det europeiske og det asiatiske. Den europeiske bydelen er igjen delt av Det gylne horn, så havet er en integrert del av byen.
Det er naturligvis en del av en vaskeekte Istanbul-opplevelse å dra ut på Bosporusstredet, som forbinder Svartehavet med Marmarahavet. Vi nyter den vakre utsikten over byen, der skylinen vitner om byens utvikling fra 1500-tallet til i dag, med himmelstrebende minareter og høyhus side om side.

Vi kjøerer nå mot hotellet vårt i Istanbul hvor vi skal tilbringe de neste to nettene. Etter at vi har fått rommene våre nyter vi en middag på hotellet.

Vi begynner på en dag fylt av opplevelser, først i det stemningsfulle Sultanahmet, Istanbuls gamle bydel. Her finner man flere av byens eksotiske basarer og byens mest markante historiske bygninger.
Vi begynner med den imponerende Sultanahmet-plassen, som ligger der Konstantinopels gamle hippodrom befant seg. I romersk og bysantinsk tid ble den brukt til hesteveddeløp. Disse veddeløpene var ikke bare sportsbegivenheter, men en sjelden mulighet for alminnelige mennesker til å samle seg på samme sted som keiseren. De konkurrerende lagene var sponset av forskjellige politiske partier, og veddeløpene ble ofte blandet sammen med politisk og religiøs rivalisering. Hippodromen var rundt 450 meter lang og 130 meter bred og kunne romme rundt hundre tusen tilskuere. De ytre veggene med tilskuerplassene eksisterer ikke lenger; bare litt av endeveggen og midten av hippodromen er bevart. Her kan vi se en søyle – brakt hit fra Apollontemplet i Delfi – og en egyptisk obelisk som var satt opp for farao Tuthmosis III, med over 3500 år på baken.

Heretter fortsetter vi til Den blå moskeen med de seks himmelstrebende minaretene. Moskeen er Istanbuls hovedmoské og byens viktigste vartegn. Den ble bygd i årene 1609–1616 under den osmanske sultanen Ahmed I. Moskeens egentlige navn er da også Sultanahmet Camii, mens kallenavnet Den blå moskeen er kommet til senere på grunn av de mer enn 20 000 vakre blå flisene som utsmykker moskeens indre.

Om ettermiddagen fortsetter vi mot området ved den store Suleymanyie-moskeen, som er oppført av den berømte arkitekten Mimar Sinan, som også sto bak moskebygget i Edirne. Suleymanyie er Istanbuls nest største moské. Den ligger i en veldig hyggelig del av gamlebyen, og vi besøker blant annet det store kryddermarkedet der de lokale handler og turistmengden er noe mindre enn i den mer kjente Grand Bazaar. Det blir tid til å gå rundt på egen hånd og handle litt, før vi om kvelden møtes til vår siste felles middag.

Dagen er satt av til opplevelser på egen hånd. Kanskje har man lyst til å besøke Topkapi-palasset, sultanens verdenskjente palass under Osmanriket. Det var ikke bare bolig for sultanen og haremet hans, men hjemsted for hele hoffetaten og det enorme Osmanrikets forvaltning og regjering. Det store palasset var dermed ramme rundt ca. 5000 menneskers daglige liv og var nærmest en by i byen. Byggingen ble satt i gang i 1465 av sultan Mehmet II, Istanbuls erobrer. Hans etterfølgere på tronen tilføyde nye paviljonger, og palassområdet utgjør hele 70 000 kvadratmeter. 

Et besøk i Topkapi-palasset er som å hoppe direkte inn i eventyrene fra "Tusen og en natt", og gir et fantastisk innblikk i sultanenes overdådige levevis. Som en ekstra bonus får vi en imponerende utsikt over Bosporosstredet og Det gylne horn fra palassområdet, som ligger på en av Istanbuls sju høyder. Husk å ta med tøy til å dekke eventuelle bare skuldre.

Har man fremdeles plass i kofferten kan man også vurdere å stikke innom Grand Bazaar, Istanbuls 200 000 kvadratmeter store overdekkede basar, som stammer fra 1461, da den var byens brødmarked. Basaren er en kjempelabyrint med flere tusen små forretninger. I tillegg til butikker er det lagre, verksteder, vekselboder, posthus, tehus og restauranter her. I basaren selger man alt fra sølv til lærvarer, tepper, vannpiper og antikviteter. Men legg merke til at alt ikke er like billig. Å handle på tyrkisk betyr at man byr rundt halv pris av det som blir forlangt. Deretter møtes man et sted imellom.

Midt på ettermiddagen kjører vi til lufthavnen der flyet hjem til Norge venter.