Grønne, grønne Irland – kelternes øy

Vi flyr fra Oslo til Dublin og sjekker inn på hotellet vårt.

Om kvelden spiser vi vår første middag sammen på hotellet.

Etter middagen er det mulig å bli med reiselederen på en liten uformell vandring til den andre siden av elva Liffey (ca. 800 meter) for å besøke en av de mange pubene i det festlige Temple Bar-området. Her flyter ølet liflig fra kranene til tonene av irsk folkemusikk, og vi kommer litt nærmere innpå den irske folkesjela. Hvorfor ikke prøve en svart, skummende Guinness før det er tid til en velfortjent nattesøvn på hotellet?

Med det gæliske uttrykket: “Ceid Mile Failte”, som betyr ”hundre tusen ganger velkommen”, bys vi velkommen til Irland. Byen ble grunnlagt i 841 av norske og danske vikinger. I middelalderen overtok normannerne byen og bygde Dublin Castle som symbol på Englands herredømme over Irland. Dette varte til Påskeopprøret i 1916 der Irland ble en selvstendig republikk. Dublin er delt i to av elven Liffey, som renner tvers gjennom byen i øst-vestgående retning. Gjennom århundrer har elvens deling av byen ikke bare vært i fysisk forstand, men også satt en mental grense mellom den tidligere fornemme bydelen sør for elven og den mindre fine nord for elven.

Vi blir bedre kjent med den irske hovedstaden på en vandring gjennom byen. Det nordlige Dublin ble utbygget på 1700-tallet. På tross av områdets rykte som mindre fint og velholdent enn det sørlige Dublin, bærer bydelen ennå preg av 1700-tallets fine, neoklassisistiske arkitektur. Nord-Dublins sentrale ferdselsåre er den imponerende O’Connell Street, som er innrammet av statuer, monumenter og fine, gamle hus. Vi tar også veien forbi det historiske General Post Office, der republikken Irland ble deklarert i 1916.

Når vi beveger oss sør for elven Liffey, blir omgivelsene mer sofistikerte med enorme paleer og områder i overdådig georgiansk byggestil. En av Dublins fineste georgianske steder er den store Merrion Square. Her har husene bstøpejern og de obligatoriske halvmåneformede vinduene over inngangsdøren. I det gamle huset i Merrion Square nr. 1 satt forfatteren Oscar Wilde og skrev sine skuespill og fortellinger på 1800-tallet. I denne delen av Dublin ligger også svære Trinity College, grunnlagt av Elizabeth I i 1592. Irlands litterære arv er blitt unnfanget her, og giganter som Jonathan Swift, Bram Stoker, Oscar Wilde og Samuel Beckett har alle vært elever ved Trinity. Overfor det gamle, vakre universitetet ligger Dublins eldste del, hvor byen vokste seg stor fra middelalderen. Her finner vi blant annet Dublin Castle.

Det blir tid til en lunsj på egen hånd før vi møtes for å fortsette vår ferd rundt i Irland.  Vi setter kursen sørover forbi Wicklow-fjellene og videre mot County Kilkenny. Vi kommer fram til det enestående området Newtown Jerpoint, som er en liten juvel i den irske historien. 

Her ved elva Nore grunnla man i tidlig middelalder en by som levde fortrinnlig av fra handelsfolk som var nødt til å krysse den fossende elva nettopp her. Sakte vokste et stort bysamfunn opp rundt broen over elva, og det ble grunnlagt en ullfabrikk, et garveri, et bryggeri, et domhus og ikke mindre enn 14 gjestgiverier. Byens levetid ble dessverre kort. På midten av 1600-tallet mistet byen sin betydning, muligvis på grunn av nye handelsruter og byggingen av nye broer over elva – og så ble byen overlatt til naturens luner. Derfor er utgravingene her et enestående eksempel på hvordan en by så ut i middelalderen.

Byen er også berømt for selveste St. Nicholas, skytshelgen for filantropi og gavmildhet, den helgenen som sto modell for Santa Claus – altså julenissen. Helgenen ligger nemlig begravet her, etter at hans avdøde kropp hadde vært på en lang reise. Relikviene til St. Nicholas ble fraktet fra Myra i Tyrkia til Bari og videre Venezia under korstogene, før de endte nettopp her. Det ble oppført en kirke til hans ære, og vi ser sporene etter den kjente helgenens grav. Er vi heldige møter vi stedets eksentriske eier Joe, som er pensjonert bonde og som i dag står bak denne nye juvelen i Irlands historie. 

Her skal vi også presenteres for noe av det vi alle forbinder med Irland, nemlig de store saueflokkene. Her ute på landet regjerer de irske sauegjeterne, og vi får en flott demonstrasjon av hvordan de fantastiske og kloke sauehundene lett og grasiøst styrer og arbeider med saueflokken slik de har gjort det i hundrevis av år. Besøket avsluttes med en typisk irsk kopp te servert med herlige scones. Bedre blir det nesten ikke!

Heretter setter vi kursen mot vikingbyen Waterford, der vi skal overnatte, og vi spiser middag på hotellet. 

Vi starter dagen med en spasertur gjennom Waterford. Byen er en ekte vikingby og sies å være grunnlagt i 914. Historiske opptegnelser beskriver at «en stor norsk flåtestyrke gikk i land ved Port Lairge, og de plyndret den nordlige delen av Osfaige og tok bytte og mange kyr og husdyr om bord på skipene sine». Utgravinger i området har også vist spor etter bebyggelse fra sen vikingtid og middelalder.

Akkurat som andre vikingbyer ligger Waterford strategisk til med elva Suir nord for byen og er anlagt slik at den er lett å forsvare. Byen hadde en dyp vollgrav som var over åtte meter bred, og den var også beskyttet av en stor steinmur.

Forsvarsverket var så sterkt at det tok Raymond le Gros og Strongbows hær tre forsøk før de kunne innta byen. Vi passerer også Reginald Tower, et av byens vartegn, som menes å være bygd oppå et tidligere vikingtårn. 

Vi går en tur gjennom Waterfords smale gater, og reiselederen forteller litt om byens vikingtid og spennende historie. For de som har lyst blir det tid til å besøke et av byens museer.

Etter spaserturen vår i Waterford fortsetter vi reisen vestover inn i området Tipperary. Vi kommer fram til byen Cahir, og her møter vi igjen elva Suir. Høyt hevet over landskapet troner borgen Cahir Castle, som gjennom århundrer har vært maktsentrum for den rike og ikke minst maktfulle Butler-slekten. Borgen er et fremragende eksempel på en borg fra 1200-tallet. I mer enn 800 år har borgen ligget på den lille klippeøya midt i Suir-elva, og det menes at den har vært bolig for kongene av Munster før Irland ble kristnet. Vi besøker den flotte borgen og hører litt om den spennende historien, som har alt fra Oliver Cromwell, et hode på en stake og filmen Barry Lyndon som Stanley Kubrick spilte inn nettopp her. 

I løpet av dagen tar vi naturligvis en lunsjpause, og i løpet av ettermiddagen setter vi kursen mot stedet vi skal overnatte i County Kerry.
 

Turen »Ring of Kerry« rundt den vakre halvøya Iveragh, gir fantastiske panoramautsikter over Atlanteren. Kystens små bukter, viker og klipper byr på vidunderlige utsikter på den 17 mil lange turen. Som kontrast til det dramatiske landskapet står den rike og varierte vegetasjonen som får næring fra Golfstrømmens varme vann. Her på denne øde, men veldig sjarmerende halvøya kan man enkelt forestille seg det harde livet med hungersnød og potetpest, som til tider har fått innbyggerne til å emigrere til Amerika.

Vi begynner i Killarney og kjører herfra til den lille byen Killorglin. Byen er berømt for sin helt spesielle festival, Puck Fair, hvor en vill geit krones til konge! Deretter kan vi på turen mot Glenbeigh nyte den nydelige utsikten til halvøyen Dingle og Dingle-bukten. Når vi reiser sørover mot byen Waterville, blir landskapet preget av torvmyr. På sørsiden av halvøya reiser vi gjennom den vakre byen Sneem, som er kjent for sine fargerike hus. Vi drar også gjennom fjellene til Molls Gap og Ladies View, to utsiktspunkter med fantastisk utsikt over de berømte sjøene i Killarney.

Når vi har sluttet ringen rundt Kerrys vakreste halvøy, gjør vi et stopp midt ute på landet. 

Ettermiddagen bruker vi i hagen ved det imponerende Muckross House. Dette store godset ble bygd i 1843 som bolig for adelsfamilien Herbert. Særlig den storslåtte hagen som skråner ned mot Killarneys sjøer, er en opplevelse, og vi bruker en del av ettermiddagen på å rusle rundt mellom de mange rhododendronbuskene og sirlige blomsterbedene.
 

I dag kjører vi nordpå til grevskapet Clare og skal krysse Shannon-elva fra Tarbert til Killimer. Her kommer vi forbi kystbyen Kilkee og setter nå kursen ut til Irlands Atlanterhavskyst. Her finner vi en av Irlands mest spektakulære naturseverdigheter: Moher-fjellene, eller Cliffs of Moher. Bratte fjellveier stuper 200 meter loddrett ned i Atlanterhavet på en åtte kilometer lang strekning. Moher-fjellenes skiftende lag av sort skiferleire og lys sandstein er et fascinerende syn, og alle fuglene som hekker på fjellsidene, gjør ikke opplevelsen mindre. Fra toppen av fjellet kan man, når været tillater det, se hele veien til de tre små kalksteinsøyene Aran Islands 20 kilometer ute i Atlanterhavet.

Etter å ha opplevd suset i magen ved å kikke nedover de loddrette fjellveggene ved Cliffs of Moher kommer vi forbi den lille byen Lisdoonvarna, som i over 150 år har vært kjent for den årlige "Matchmaking Festival", dit man kommer for å finne seg en mann eller kone. I hele september holder de en festival i byen dit singler fra hele Irland kommer – om ikke annet så for å få en god fest, hvis ikke hellet er med dem i jakten på en partner.

Vi passerer Ballyvaughan og fortsetter nordpå gjennom det særpregede området The Burren. Burren nasjonalpark er et 100 kvadratkilometer stort område med et eiendommelig landskap av store, flate kalksteinssletter med dype revner. Stedet beskrives ofte som måneaktig. Navnet The Burren er avledet av det irske Boireann, som kan oversettes til ”et steinete sted” – et passende navn for denne plantefattige steinørkenen.

Den engelske statsmann Oliver Cromwells fortrolige håndlanger, Edmund Ludlow, skal ha karakterisert området som ”et så goldt land at det ikke er vann nok til å drukne en mann, ikke et tre til å henge ham i og ingen jord til å begrave ham i.” Denne om enn litt makabre uttalelsen gir en ide om hvor steinete og goldt området som venter oss i The Burren er. Stedet er et såkalt karstplatå som består av kalk som ble avleiret i kultiden for 350 millioner år siden. Gjennom årene har kalken omdannet seg til enorme kalksteinsflater, som regn, vind og vær har bearbeidet til de særeste former. Det særpregede steinlandskapet ser umiddelbart goldt og livløst ut, men det har faktisk en usedvanlig blanding av planter, der middelhavsvekster og alpeblomster står side om side, selv om vi er langt fra både Middelhav og Alper.

Vi kommer fram til hyggelige Galway, som ofte blir omtalt som "den mest irske av alle byer". Byen sjarmerer med sine fargestrålende hus, brolagte gater og hyggelige pubber. De neste to nettene bor vi her ikke langt fra sentrum og spiser middagen vår på hotellet.
 

Vi begynner dagen med en tur til den vakre Connemara-regionen. Landskapet består av fjell og moser gjennomskåret av buktende elver og blanke sjøer. Det er ikke så mye som har endret seg siden tidenes morgen i Connemaras små landsbyer, der det gæliske språket fremdeles pryder veiskiltene og butikkfasadene. Connemara består av en enorm halvøy avgrenset av den fjellrike kystlinjen ved Irlands vestkyst og er med sine spredte steingjerder og stråtekte hytter landets kanskje mest romantiske landskap.

Vi besøker Dan O’Haras hytte der vi får et inntrykk av hvor hardt livet artet seg for 1800-tallets irske bønder. Vi får en rundtur på den lille farmen og kjører deretter en tur ut i den omkringliggende myra med en traktortrukket vogn. Her på den store, flate myra får vi en demonstrasjon av kunsten å skjære torv. Irene har i hundrevis av år brukt torv som brensel, og gjør det fremdeles den dag i dag.

Vi fortsetter vestpå mot universitetsbyen Galway. Vi tar en byrundtur i de smale gatene mellom gamle trehus, fine restauranter og livlige irske pubber. I tillegg til det livlige studentlivet får Galway sitt bohemaktige preg fra de mange kunstnerne og musikerne som har bosatt seg i den hyggelige byen.

Turen vår rundt i Galway begynner på Eyre Square – en flott park omgitt av imponerende 1800-tallsbygninger. Dessuten ser vi blant annet den fine gamle rettsbygningen, det er en ombygning av et munkekloster fra middelalderen, og Salmon Weir Bridge, hvor stimer av laks hver vår forserer Corrib-elvens strøm for å gyte lengre oppe i elva. Vi ser også den bastante katedral som ble bygd i 1965 og dermed er en av Europas yngste, og Den spanske bue fra 1500-tallet, som ingen egentlig vet formålet med.

Etter en herlig dag i fantastiske Connemara spiser vi vår siste felles middag på hotellet i Galway.

Tiden er inne for å begynne på tilbaketuren til Dublin, og på vei østpå mot hovedstaden gjør vi et par stopp. Første gang blir ved Clonmacnoise – en gang et av Irlands viktigste munkeklostre. I tillegg til en vakker, grønn gresseng på bredden av Shannon-elva, ligger det et vell av kirker, tårn, graver og enorme steinkors her. Klostret ble påbegynt i år 545, og fra stedets årbøker har historikerne fått viktige informasjoner om middelalderens politiske og religiøse liv.

Intet besøk i Irland er komplett uten et besøk på et whiskeydestilleri. Og på vår vei østover besøker vi naturligvis et av de mange berømte whiskey-destilleriene. Vi hører om malting av bygg, om hvordan hele prosessen foregår og hører historier om hvordan selv englene får deres andel av de mange tusen literne med whiskey som ligger og venter på å bli tappet i de store lagrene. Alt sammen presentert med audiovisuelle hjelpemidler og god gammeldags irsk sjarme.

Etter noen timer i whiskyens tegn er vi klar til å reise det siste stykket mot Dublin, hvor vi spiser middag på egen hånd og overnatter utenfor byen, nærmere flyplassen.

Vi spiser vår siste frokost i det grønne Irland og kjører til lufthavnen der flyet hjem til Norge venter.