Opera i Israel

Vi flyr fra Oslo til Tel Aviv og fortsetter til Jerusalem og Oljeberget. Fra toppen av Oljeberget kan vi se ut over hele den gamle bydelen som er inndelt i fire kvarterer: det jødiske, det muslimske, det armenske og det kristne. Oljeberget er mer eller mindre dekket av en jødisk gravplass som stammer fra Bibelens tid og fremdeles blir brukt i dag. For foten av fjellet ligger Getsemane-hagen, der Judas gav Jesus det berømte kysset. Oliventrærne i hagen er gamle nok til å ha vært vitner til dette kysset – en alder som for øvrig er nokså uvanlig for oliventrær.

Vi sjekker inn på hotellet vårt, som ligger i gåavstand fra den gamle bydelen, og spiser en hyggelig velkomstmiddag sammen.

Du har det meste av dagen til å se litt nærmere på byen som for mange er verdens helligste by. Nå kan du oppleve den mangfoldige og historiske byen i ditt eget tempo, og det er spennende å se hverdagslivet folde seg ut blant de betydningsfulle bygningene og stedene. Den som har lyst kan bli med reiselederen på en liten spasertur om formiddagen, der vi går i den gamle bydelen gjennom basaren til Jaffaporten og får sett oss litt rundt i Jerusalem.

Yad Vashem, det offisielle minnesmerket for holocaust-ofrene, er også verd et besøk. Å gå rundt i det enorme komplekset gir sterke inntrykk. Blant annet kan vi i en av salene i Yad Vashem se navnene på alle de seks millioner jødiske ofrene inngravert i gulv og vegger. Du kan også lære litt mer om Israels dramatiske historie ved å besøke Israel-museum. Her finner du blant mye annet de fleste av Dødehavsrullene som ble funnet i en rekke grotter ved Qumran fra 1947 og frem.

Om kvelden møtes vi på hotellet til en felles middag, deretter går turen sørpå til Herodes’ (nesten) uinntagelige festning, Masada. På veien dit kjører vi langs Dødehavet og har utsikt fra bussen til den fascinerende innsjøen. I Masadas dramatiske og historiske rammer nyter vi mesterverket La Traviata av den italienske komponisten Giuseppe Verdi.

La Traviata er skrevet over romanen Kameliadamen og handler om kjærlighetsforholdet mellom den vakre selskapsdamen Violetta og adelsmannen Alfredo. Operaen utspiller seg blant det bedre borgerskapet i Paris på 1800-tallet, og Violetta er baron Douphols elskerinne. Operaen åpner med at hun holder en fest for å feire at hun er frisk etter en sykdomsperiode, og på festen erklærer den unge Alfredo henne sin kjærlighet. Violetta avviser ham først, men Alfredos kjærlighet vekker allikevel noe i henne. I annen akt lever Alfredo og Violetta et lykkelig og enkelt liv på landet, men Alfredos far, Giorgio, kommer for å be henne om å avslutte forholdet, siden det ødelegger familiens ære. Violetta gir til slutt etter og reiser til Paris, men Alfredo trosser sin far og følger etter henne til festen hun er invitert til med baron Douphol. Konfrontasjonen ender i konflikt mellom baronen og Alfredo, som til slutt i sinne fordømmer og ydmyker Violetta. I siste akt ligger Violetta på dødsleiet, og Giorgio har angrende sendt sin sønn for å tilgi henne. Alfredo kommer fram i siste øyeblikk og de elskende forenes igjen – men Violetta utånder i sin elskedes armer.

Vi setter oss til rette på plassene våre og venter på å oppleve fabelaktig musikk og en scene som selv ikke de beste operahus kan slå.

Operaforestillingen foregår utendørs og er en avslappet, folkelig opplevelse. La derfor smokingen og stilettene bli hjemme og ta i stedet behagelig tøy og gode sko på. Forestillingen varer til sent på kvelden, så ta gjerne litt varmt tøy med til de siste timene.

I dag tar reiselederen deg med rundt for å se nærmere på Jerusalems historiske og religiøse severdigheter. Nå er det på tide å gå på oppdagelsetur i gamlebyen, som vi har sett fra Oljeberget. Vi kommer inn i det jødiske kvarteret via Møkka-porten, som etter sigende har fått dette navnet fordi det var gjennom den Jerusalems søppel ble brakt ut i byens unge dager. Porten ligger bare en kort spasertur fra Klagemuren, som er jødedommens helligste sted. Klagemuren blir også kalt Vestmuren, fordi den var støttemur for den vestlige siden av tempelet. Vi ser en evig strøm av jødiske pilegrimer ved denne siste resten av tempelkomplekset. De gråter over det store tapet og stikker små lapper med bønner inn i sprekkene på den 15 meter høye muren.

Fra Klagemuren ser vi opp på Tempelhøyden, som er Jerusalems viktigste attraksjon. Den er oppkalt etter det tidligere nevnte tempelet, som jødene mistet da romerne etter den jødiske oppstanden raserte og plyndret byen i år 70 e.Kr. Ifølge overleveringen var det på Tempelhøyden Abraham nær hadde ofret sin sønn Isak. Der satte også David paktkisten med de ti bud, og derfra dro Muhammed til himmels på sin edle hest, som det heter seg at man fremdeles kan se fotavtrykk av på overflaten av klippen.

På Tempelhøyden har det vært reist en del hellige bygninger. Da romerne hadde revet tempelet og bare latt det vi i dag kjenner som Klagemuren, bli stående, bygde de et romersk tempel på stedet. Under det islamske herredømmet ble romernes tempel revet, og under ledelse av kalifen Abd al-Malik ble Klippemoskeen bygd i år 691. Da Jerusalem kom på korsriddernes hender i 1099, ble Klippemoskeen omdannet til kirke og overdratt til augustinerordenen. Bygningen, som korsridderne kaldte Templum Domini ("Herrens tempel"), bevarte likevel sin nåværende form. Etter sultan Saladins erobring av Jerusalem i 1187 ble kirkens kors igjen skiftet ut med en halvmåne, og siden har Klippemoskeen med sin gullkuppel vært islams viktigste helligdom etter moskeene i Mekka og Medina. Den åttekantede helligdommen er den eldste muslimske bygningen i verden og inneholder dermed også verdens eldste mihrab – en nisje som viser hvilken retning Mekka ligger i. Den karakteristiske kuppelen, som kan sees fra hele Jerusalem, fikk i 1993 et nytt lag gull. Gullet som skulle til for å dekke kuppelen, veide 80 kg og kostet da 8,2 millioner dollar.

Ved siden av Klippemoskeen ligger Al-Aqsa-moskeen med den sølvfargede kuppelen. Moskeen ble bygd av umayyadene og stod ferdig i begynnelsen av 700-tallet, men dessverre er det ikke noe igjen av den opprinnelige bygningen. Den ble helt ødelagt av et jordskjelv i 746 og er senere blitt ombygd flere ganger, sist i 1033. Da korsridderne erobret Jerusalem i 1099, ødela de ikke moskeen, men brukte den som palass og som stall for hester. Fra 1119 fungerte Al-Aqsa-moskeen som tempelriddernes hovedkvarter i Det hellige land, og i denne perioden gjennomgikk bygningen noen strukturelle endringer. Blant annet ble det satt opp to sidebygninger; den vestlige fungerer i dag som moské for kvinner og den østlige som Det islamske museum.

Etter at vi er ferdige ved Klagemuren tar vi en tur gjennom det muslimske kvarteret og beundrer den mamelukkiske arkitekturen, som stammer fra 1300-tallet. Vi skal også se den imponerende Damaskusporten, som utgjør hovedinngangen til Jerusalems gamle bydel. Porten ble bygd av den romerske keiseren Hadrian på 100-tallet, men portens nåværende form kan tilskrives den osmanske sultanen Suleiman den store, som satt ved makten fra 1520 til 1566.

Etter å ha sett Damaskusporten skal vi gå en tur på en vei som de fleste av oss har hørt om i skolens kristendomsundervisning. Vi skal nemlig vandre på Via Dolorosa, der Jesus ifølge tradisjonen måtte slepe sitt kors for 2000 år siden. Veien begynner i Det muslimske kvarteret, går forbi "De ti stasjonene på Korsets vei" og ender i Det kristne kvarteret ved Den hellige gravs kirke. Kirken er bygd på Golgata – der Jesus ifølge overleveringen ble korsfestet og begravd – og kirken har derfor vært et viktig pilegrimsmål for kristne siden 300-tallet. Den er i dag delt mellom mange forskjellige kristne retninger, deriblant den gresk-ortodokse, den romersk-katolske og den armensk-apostoliske. Som så mange andre religiøse bygninger i Jerusalem har Den hellige gravs kirke vært bygd, nedrevet og gjenoppbygd utallige ganger. Den kirken vi ser i dag, ble bygd av korsridderne i 1149, og den ble innviet av dronning Melisende.

Siden da er flere tilbygg og endringer kommet til. Kirken regnes for å være den helligste innenfor kristendommen. Fra Den hellige gravs kirke beveger vi oss sørover gjennom de siste to kvarterene i gamlebyen, det jødiske og det armenske. Her ser vi restene av den gamle romerske hovedgaten, cardoen, som nå blir utgravd. Vi går ut av Sionporten til Sion-fjellet, som ligger like utenfor den gamle bymuren. Det var i mange år symbolet på jødenes håp om et hjemland, og det har gitt navn til den nasjonale frihetsbevegelsen. Her ser vi stedet der Jesus og disiplene hans ifølge tradisjonen inntok den siste nattverden, coenaculum. Det store rommet med det hvelvede taket vi ser i dag, stammer fra 1100-tallet og er korsriddernes verk, men utgravninger under bygningen tyder på at dette faktisk godt kunne være stedet der et av verdens mest berømte måltider ble inntatt. Like ved siden av står Dormisjonsklosteret, som er bygd på det stedet der jomfru Maria begynte sin ”evige søvn” – derav det latinske navnet, som betyr "innsovning". Vi besøker dessuten kong Davids symbolske grav, som også ligger på Sion-fjellet.

Senere kjører vi den korte turen sørover til Betlehem, der Jesus ble født og David ble salvet av Samuel. Da Israel ble grunnlagt var de fleste beboerne i Betlehem kristne, men i dag er størstedelen av byens innbyggere muslimer. Vårt besøk i byen begynner på Hyrdenes mark, der engelen forkynte Jesu fødsel for gjeterne. Deretter drar vi til det stedet der det hele begynte, nemlig Fødselskirken, som skal være bygd over den grotten der Jesus ble født.

Den opprinnelige kirken ble bygd i 339 av Konstantin den store, men ble ødelagt av brann på 500-tallet. I 565 gjenreiste det bysantinske styret kirken i samme stil som den gamle, og det er den kirken, som står her i dag. Inntil 1131 ble kirken brukt til kroning av korsridderkongene, men deretter ble kroningsseremoniene flyttet til Gravkirken i Jerusalem. Her i verdens eldste kirke som fortsatt er i bruk, skal vi gå gjennom ydmykhetens dør, som bare er en meter høy. En trapp i kirken fører ned til Fødselsgrotten, der en sølvstjerne i gulvet markerer det nøyaktige stedet for Jesu fødsel. Her nede finnes det til og med en krybbe som skal være den vi alle har hørt om i juleevangeliet. Siden vi skal ned i grotten, blir vi nødt til å væpne oss med tålmodighet, for der kan være kø og ventetid.

Etter å ha opplevd Betlehem kører vi tilbake til Jerusalem der vi spiser middag.

Du har det meste av dagen til fri disposisjon og kan bruke den til å se litt flere av Jerusalems severdigheter eller kanskje få kikket i butikker. Om ettermiddagen kjører vi til lufthavnen i Tel Aviv og flyr hjem til Norge. Flyet lander i Oslo om kvelden.