Sommercruise på Grønland

Vi flyr fra Oslo til Kangerlussuaq.

Kangerlussuaq har den største av de to internasjonale lufthavnene for sivil trafikk i Grønland. Herfra fordeler trafikken seg til resten av Vest- og Nordgrønland. Det er ikke egentlig en by, og faktisk har Kangerlussuaq først fått bygdestatus i 2001; den hører nå under den nye Qeqqata kommune. Det bor rundt 400-500 mennesker fast i Kangerlussuaq og de fleste er tilknyttet lufthavnen. Her er det et glimrende supermarked, et postkontor, en restaurant (på hotellet) og Polar Lodge, som fungerer som Albatros' Grønlandskontor, hotell og suvenirbutikk. Det ligger bare hundre meter fra lufthavnsbygningen.

Det var amerikanerne som anla flyplassen under andre verdenskrig. Under navnet Bluie West Eight ble det i 1941-42 etablert en stor flybase for enden av den over 17 mil lange Søndre Strømfjord. Flybasen var strategisk viktig både under andre verdenskrig og den kalde krigen. På det meste var det stasjonert over 1400 personer der. Med økt teknologisk utvikling mistet basen etter hvert sin militære betydning, og i 1992 forlot amerikanerne stedet og overlot fasiliteter og bygninger til Grønlands Hjemmestyre.

Etter bagasjeutleveringen blir koffertene fraktet ut til skipet mens vi drar på en kombinert sightseeing- og moskusoksetur i Albatros Greenlands turbusser. Blant annet kjører vi gjennom det tidligere amerikanske baseområdet og opp på høydedraget Black Ridge, på dansk Ravneklippen. Derfra er det en praktfull utsikt over dalen inn mot innlandsisen. Moskusoksene har pleid å holde til her, men det økte jaktpresset kan likevel bety at dyrene holder seg litt på avstand fra veien. Vi speider etter de hårfagre oksene, og det er en god idé å ha en kikkert for hånden.

Etter vårt første møte med den grønlandske naturen kjører vi til den lille havnen, rundt 12 kilometer vest for lufthavnen, der "Sea Explorer" ligger for anker. I Zodiac-gummibåter drar vi i mindre grupper ut til skipet, som ligger cirka en kilometer ute i fjorden, avhengig av om det er høy- eller lavvann. Det vil bli utlevert lettvektsredningsvester på havnen, og en sjømann på kaia vil være behjelpelig med ombordstigningen i gummibåten. Adgangen til skipet foregår via en plattform utenfor Magellan-dekket. Om bord på skipet får man anvist lugarer, sikkerhetsprosedyrene blir gjennomgått, og mens vi nyter middagen i den vakre salongen, begynner vi turen ut gjennom den cirka 17 mil lange fjorden.

Tidlig på formiddagen er vi fremme ved Sisimiut, og etter frokosten skal vi få et inntrykk av det moderne Grønland. Sisimiut er Grønlands nordligste by med isfri havn i vinterperioden og er samtidig den sørligste med hundesledekjøring – men først når snøen ligger, vanligvis i november eller desember. Flere steder på Grønland blir hundesleder brukt til jakt og fiske om vinteren, slik som det har vært i flere tusen år. Sledene blir hovedsaklig brukt på havisen, så hundene går i vifteform i stedet for to og to, som man ser i Canada. De lokale forholdene avspeiles også i sledens utforming, som kommer an på om den skal brukes til kjøring på havis, over fjellet, i dypsnø eller andre typer landskap, men prinsippene er alltid de samme: To meier forbundet med tverrplanker, to oppstandere bakerst, og alt sammen er bundet sammen av snorer og tau og ikke en eneste spiker eller skrue. Det gjør at sleden er bøyelig og kan vri seg når man kjører over ujevnheter uten at den går i stykker. Hundesledekjøring som yrke har nesten forsvunnet, men i flere byer – også i Sisimiut – er det en fritidsaktivitet, spesielt for tilflyttede utlendinger.

Sisimiut er med sine snaut 5400 innbyggere Grønlands nest største kommune etter Nuuk. Det har bodd mennesker i Sisimiut-området i rundt 4500 år: Saqqaq-, Dorset- og Thulekulturens folk, som alle kom fra Canada og primært levde av fisk, fugler og pattedyr som hval, sel og reinsdyr. På 1600-tallet kom de første europeiske hvalfangerne til Sisimiut-området. De hadde bare sporadisk kontakt med landets befolkning, og først etter at den norske misjonæren Hans Egede hadde kolonisert Grønland i 1721, ble det etablert en fast kontakt mellom inuitter og europeere. I 1756 ble det opprettet en koloni med navnet Holsteinsborg etter greve Johan Ludvig Holstein, og Sisimiuts gamle bydel består av hus fra koloniens første hundre år. Det eldste huset i byen er fra 1756, og en av de mest markante bygningene er den blå kirken fra 1775. I dag er Sisimiut en viktig utdannelses- og industriby, og av fabrikker kan man fremheve Royal Greenlands fiskefabrikk, som er den største i sitt slag i Grønland og en av de mest moderne i verden.

Vi drar ut på en spennende byvandring der vi først og fremst ser på den gamle kolonitidsbydelen med museet og den vakre kirken, men vi legger også veien forbi byens travle sentrum med mange moderne butikker. Midt på ettermiddagen fortsetter vi sjøreisen vår videre mot nord. I løpet av kvelden passerer vi fjorden Sisimiut Isortuat, Nordre Strømfjord, bygdene Attu og Ikerasaarsuk og del lille byen Kangaatsiaq. I løpet av den lyse natten passerer vi Aasiaat (Egedesminde) og når inn i den sørlige delen av Diskobugten før vi setter kursen mot den berømte Diskoøen med de karakteristiske tusen meter høye lagdelte fjellene.

Vi er langt nord for polarsirkelen, nettene er  lyse og de morgenfriske kan med fordel nyte synet av isfjellene, kjempene i Diskobugten som blir presset ut av Ilulissat Isfjord.

Under de tusen meter høye fjellene på Diskoøen har vi gått inn i en beskyttet naturhavn som med rette bærer det danske navnet Godhavn, på grønlandsk Qeqertarsuaq, som ganske enkelt betyr "Storøya".

Qeqertarsuaq var frem til 1950 den viktigste byen nord for Nuuk, bare på grunn av den store mengden hvaler som ble slept hit fra fangstområdene i Diskobugten. Helt siden 1700-tallet har hvalfangsten brakt velstand til Diskoøen, men i dag er samfunnet på vei inn i glemselen med fallende arbeidsmuligheter og manglende forbindelse til fastlandet. Vi går gjennom byen til den særpregede åttekantede kirken som på folkemunne blir kalt "Vårherres blekkhus". Under oppholdet i Qeqertarsuaq blir det arrangert en rekke besøk hos grønlandske familier, der det blir budt på tradisjonell grønlandsk "kaffemik" – et spesielt kaffeselskap som er grønlendernes måte å markere festlige anledninger på, både bursdager, bryllup og første skoledag. Regelen er at man kommer og blir til halvannen kopp kaffe, og så går man igjen og gir plass til neste gjest. Dette er en enestående mulighet til å oppleve den berømte grønlandske kulturen og gjestfriheten på nært hold!

De flate fjellene på Diskoøen er vulkanske og hører til blant de yngste av de grønlandske geologiske formasjonene. Fjellene inneholder noen spesielle forekomster av rent jern og kull, og i en årrekke ble det brutt kull fra Qullissat på nordkysten av øya. Da gruven og byen ble stengt ved dansk dekret i 1972, ble det skapt en sterk politisk bevissthet blant ungdommen på Grønland – en bevissthet som medvirket til at Grønland i 1979 fikk "hjemmestyre".

Sist på ettermiddagen stevner "Sea Explorer" igjen ut i bukta med kurs nordover. Om kvelden går vi vest for Diskoøen, passerer Hareøen og runder tidlig om morgenen de lave knausene på spissen av Nuussuaq. Vi befinner oss nå i Uummannaq-bugten og passerer hele tiden isfjell, det ene mer dramatisk og særegent enn det andre.

Om morgenen befinner vi oss 59 mil nord for polarsirkelen, på 70 grader nord, i et av det vakreste og mest solrike områdene på Grønland. Vi har nådd til Uummannaq. Innseilingen til Uummannaq er ganske enkelt i verdensklasse og bør nytes fra dekket, uansett hvilken tid skipsklokken måtte slå! Byen ligger på en 12 km2 stor øy, og utsikten domineres av det imponerende 1175 meter høye hjerteformede fjellet som byen er oppkalt etter. Fra byen er det en imponerende utsikt mot Storøyas tusen meter høye klippesider, til Nuussuaq-halvøyas snødekte tinder i sør og utover fjorden, der store isfjell i alle former og størrelser majestetisk flyter forbi i langsom rutefart, dirigert av vinder og strømmer. Hele fem aktive breer i bunnen av fjorden sørger for at det er masser av isfjell å se på.

Uummannaq ble først anlagt som koloni i 1758 inne på fastlandet i Nuussuaq, men allerede i 1763 flyttet byen ut på øya, der selfangsten var bedre. På vandringen vår gjennom de bratte gatene i byen skal vi se det gamle gule tranhuset, bygd i 1860, der hval- og selspekket ble oppbevart. Men det ble ikke kokt her; på grunn av lukten foregikk kokingen utenfor byen. Bak tranhuset ser vi et torvhus som var i bruk inntil for få år siden.

Det var i Uummannaq-distriktet på Nussuaq-halvøya ved Qilakitsoq ("Der himmelen henger lavt") man fant de berømte Qilakitsoq-mumiene, seks kvinner og to barn. Man tror at de druknet i en konebåt-ulykke og ble begravd i en tørr og kjølig klippehule for 600-700 år siden. Mumiene blir nå oppbevart i Nuuk.

Vi bruker formiddagen i byen, som med sitt stabile arktiske klima med 2000 solskinnstimer og bare 100 millimeter årlig nedbør med rette kan kalle seg Grønlands riviera! Et av de beste stedene å nyte utsikten og det gode klimaet på er terrassen på Hotel Ummannaq.

Tidlig på ettermiddagen møtes vi i havnen for å gå om bord og reise videre mot sør. Hvis vinden ikke er for kraftig, legger kapteinen skipet inn til den lille bygda Niaqornat på nordsiden av Nussuaq. Her bor det bare 60-70 mennesker, som lever av reinsdyrjakt og fangst. Når vi har mulighet til å komme i land, åpner bygda seg for oss, og vi får et godt inntrykk av livsvilkårene i et av Grønlands minste tettsteder.

Om formiddagen er skipet framme ved et av reisens høydepunkter når det gjelder naturfenomener: den enorme breen Eqip Sermia i nordøsthjørnet av Diskobugten. Denne brefronten cirka 50 sjømil nord for Ilulissat er blitt en mindre berømthet, og det kommer mange turbåter hit hver dag. Også de gamle ekspedisjonsdeltakerne hadde sin base her, blant andre den franske etnologen og polarforskeren Paul-Émile Victor, som bygde et overvintringshus som base for turene han tok inn på innlandsisen i perioden 1948-1953. Vi går så tett inn til iskanten som mulig, men i behørig avstand fra nedraste isblokker og de voldsomme bølgene som oppstår ved kalvingen. Tidlig på ettermiddagen gjør vi klar til avgang, og kursen går nå mot Ilulissat, der vi legger til sent på kvelden. Vi skal for ordens skyld nevne at Ataa-fjorden inn til Eqi-breen innimellom blir så full av is at det ikke er mulig å komme seg inn med båt. I så fall blir denne dagens program endret, for eksempel til et bygdebesøk i Diskobugten – i den forlatte kullgruvebyen Qullissat eller bygda Saqqaq.

Når vi er framme i Ilulissat går vi en kveldstur gjennom byen til Sermermiut-sletten, rundt to kilometer sør for Ilulissat. Her er det fantastisk utsikt til Isfjorden. Sermermiut betyr "Folket ved isen", og stedet har vært bebodd fra rundt 1400 f.Kr. med unntak av enkelte perioder frem til 1737. Da de første danske kjøpmennene kom til Isfjorden i 1727 og "oppdaget" Sermermiut, bodde det rundt 250 mennesker der. Den gangen var det det tettest befolkede stedet på Grønland. Boplassen fremstår i dag som en rekke gressbevokste firkantede kratere. De var fundamentene til husene man bodde i. På skråningene er det funnet mengder av knokler og bein av sel, fugl, fisk og hval, så det er ikke vanskelig å regne ut hva kosten har bestått av. Kolonien Jakobshavn, det nåværende Ilulissat, ble anlagt i 1741 av dansken Jakob Severin litt nord for Sermermiut, der anløpsforholdene var bedre.

Isfjorden, landet langs fjorden og Sermermiut-sletten er utlagt som fredet område, og vandring i området er begrenset til de avmerkede stiene. Man skal derfor ikke krysse selve boplassområdet utenfor den oppmerkede stien. Vi skal for ordens skyld gjøre oppmerksom på at hvis vi mot forventning ikke kan komme inn til Ilulissat på grunn av is ved innfarten til havnen, besøker vi i stedet byene Qasigiannguit og Aasiaat sør for Ilulissat.

lulissat er en av de byene på Grønland som ligger vakrest til. Navnet betyr på grønlandsk "Isfjell", og byens kjælenavn er med rette "Isfjellenes hovedstad". I Diskobugten like utenfor kysten av Ilulissat ligger nemlig de gigantiske isfjellene. De kommer fra Isfjorden, en god halvtimes fottur sør for Ilulissat, og de stammer fra den enorme breen Sermeq Kujalleq, 32 kilometer lenger inne i fjorden. Med sin bredde på 10 kilometer og sin tykkelse på 1000 meter er det den mest produktive breen utenfor Antarktis. Der de fleste andre breer kalver med en fart av rundt en meter i døgnet, kalver Ilulissat-breen med en fart av 25 meter. Dette betyr i praksis at breen produserer mer enn ti prosent av alle isfjell i Grønland; det svarer til 20 millioner tonn i døgnet. Alt dette har bidratt til at Isfjorden er kommet på UNESCOs liste over verdens naturarv – en ære fjorden og byen Ilulissat deler med for eksempel Mount Everest, Yellowstone og bare 182 andre naturscenerier i verden.

I de mer enn 250 årene som er gått siden Ilulissat ble grunnlagt, har den vokst jevnt, og den er i dag Grønlands tredje største by med mer enn 4300 innbyggere. Mange av beboerne lever av fiske eller av fiskeindustrien. Det er en svært levende og hyggelig by, med et etter grønlandske forhold rikt tilbud av kulturelle attraksjoner. Det var i Ilulissat polarforskeren Knud Rasmussen ble født. I selve byen vil vi blant annet se nærmere på byens kirke, som ligger flott til, og på Knud Rasmussens vakre gamle hus.

I dag kan du også dra på to ekstra utflukter: En båttur i den UNESCO-fredede Isfjorden og en helikoptertur over Isfjorden. Båtturen skal bestilles hjemmefra, men helikopterturen bestilles og betales på stedet. Se prisinformasjonen for mer info om bestilling av båtturen. Helikopterturen skal betales direkte til vår lokale samarbeidspartner i Ilulissat på utfluktsdagen. (Vi understreker at 2014-prisen for helikopterturen ennå ikke er fastsatt. 2013-prisen per person er DKK 1.495.)

Ut på kvelden tar vi igjen avskjed med Isfjellenes hovedstad.

Skipet har gått sørover i løpet av natten, og vi har ved middagstid kommet fram til bygda Sarfannguit i Sisimiut kommune. Vi har tidligere sett "storbyen" Sisimiut og skal nå få et inntrykk av en av de best fungerende bygdene på Grønland. Sarfannguit ligger flott til på et høydedrag på øya av samme navn, som betyr "Små strømsteder". Bygda har rundt 130 innbyggere, og det gode fisket og de glimrende jaktmulighetene i det store reinsdyrområdet bak øya betyr at bygda er forholdsvis velstående.

Ved kveldstid går turen tilbake til Kangerlussuaq.

I løpet av natten har skipet gått gjennom den 17 mil lange Søndre Strømfjord, og om morgenen er vi ved veis ende i Kangerlussuaq. Etter frokost på skipet tar vi avskjed med besetningen på skipet og drar inn til land i Zodiac-båter. Mens vi er i Kangerlussuaq rekker vi å få med oss noen siste inntrykk av Grønland. Hvis du har lyst kan du bestille en ekstrautflukt til innlandsisen og se Grønlands vidstrakte iskappe. Ingen andre steder i Grønland kan man komme så langt inn i det grønlandske innlandet, der enorme brefronter pløyer seg dypt inn i det dramatiske landskapet. I dette storslåtte natursceneriet mellom fjorden og innlandsisen, der Grønlands største bestand av fjellrev, moskus og rein lever, kan du komme helt nærme den gigantiske iskappen. Ekstrautflukten til innlandsisen skal bestilles hjemmefra – se Prisinformasjon for mer informasjon.

Vi flyr til København fra Kangerlussuaq. I København blir vi innkvartert på hotell.