Tatt av vinden

Vi flyr til Atlanta, hovedstaden i Georgia og lar oss oppsluke av sørstatsstemningen her i Martin Luther Kings fødeby, scenen for Tatt av Vinden.

Det bor omkring fem millioner mennesker i Atlanta, hvis man tar med de store forstadsområdene som sprer seg fra byens sentrum. Allikevel er Atlanta en vakker by med mange trær og elegante hus. Downtown Atlanta har noen av USAs høyeste skyskrapere, men i de eldre bydelene er det fortsatt nydelige, lave hus malt i fine farger. Det var i et hus som disse Margaret Mitchell satt på tjuetallet og skrev Tatt av vinden, sørstatsromanen over dem alle. Kjærlighetshistorien mellom Scarlett O’Hara og Rhett Butler utspiller seg blant annet i Atlanta under og etter borgerkrigen, og da den ble utgitt i 1936 ble den en stor suksess. Romanen ble filmatisert i 1939 og hadde premiere i Atlantas Loew’s Grand Theater, som dessverre ikke finnes lenger.

Indianerne kalte området Atlanta befinner seg i for ”Stående ferskentre”, og det blir fremdeles dyrket store mengder ferskener her i ”The Peach State”, som Georgia kalles. Indianerne ble tvangsfjernet fra området da jernbanen Western and Atlantic Railroad ble anlagt for å lette handelen med midtvesten, og i 1837 begynte en ny by å vokse frem ved endestasjonen. Den ble kalt Atlanta etter jernbanen, og resten er historie, som amerikanerne sier.
 

I dag blir vi kjent med Atlanta! Vi skal se Auburn-kvarteret, der borgerrettighedsforkæmperen Martin Luther King Jr. ble født, huset der han bodde og kirken han prekte i. Det ligger i gåavstand fra hverandre og i dag er området gjort om til en slags nasjonalpark der man også har oppført et museum til ære for Dr. King.

Vi kjører videre til Centennial Olympic Park, en park som ble anlagt i forbindelse med De Olympiske Leker i 1996. Du har litt tid på egen hånd til å utforske parken som er omgitt av flere av byens severdigheter, blant annet kongress-senteret, Philips Arena, Georgia Aquarium, Coca Cola-museet og CNN-sentret, der man kan se hvordan nyheter blir til tv.

På turen rundt i Atlanta legger vi veien innom Jonesboro, der vi besøker byens gamle jernbanestasjon. Her er det innrettet et museum for alt som har med Tatt av vinden å gjøre – romanen på forskjellige språk, kopier av skuespillernes drakter fra filmen, Margaret Mitchells porselen og private samlinger av Tatt av vinden-suvenirer. Slaget om Jonesboro under den amerikanske borgerkrigen førte for øvrig til mere enn 600 drepte på sørstatssiden, og nederlaget var også årsaken til at Atlanta kom på nordstatshærens hender.

Vi besøker også Stately Oaks, som med sine greske søyler representerer byggestilen før borgerkrigen, det såkalte Antebellum. Huset er som tatt ut av Margaret Mitchells fantasi og ligger i Clayton Conuty, som hun besøkte som ung.

I dag forlater vi Atlanta og kjører mot sydvest og Montgomery i staten Alabama.

På vei mot Birmingham stopper vi i Montgomery, der vi drar på en orienterende byrundtur. Her legger vi veien innom Hank williams’ barndomshjem, som i dag er omgjort til museum. Sangeren og musikeren Hank Williams var opphavsmann til utallige hits, blant annet «Your Cheatin' Heart", "I'm So Lonesome I Could Cry" og "Hey Good Lookin’”, før han døde alt for tidlig som 29-årig i 1953. Allerede som gutt begynte Hank å spille gitar, og det sies at han satt på verandaen og spilte om sommeren, og at han krøp ned under verandaen om vinteren, der han kunne sitte nært varmen fra ildstedet på den andre siden av veggen. På museet kan vi blant annet se gitaren hans, kostymene og den lyseblå Cadillacen (entré ikke inkl.).

Montgomerys sannsynligvis mest kjente borger, Rosa Parks, har også et monument i byen. Det forteller om borgerrettighetsbevegelsen og den historiske bussboikotten som startet nettopp her.

Om ettermiddagen er vi framme ved hotellet vårt i Birmingham og sjekker inn.

Vi starter dagen i Birmingham, der vi fortsetter med temaet om borgerrettighetsbevegelsen og de vanskelige vilkårene for de svarte i Alabama gjennom tidene. Nettopp Birmingham var et av episentrene for bevegelsen, som ble ledet blant annet av Martin Luther King jr. Vi besøker også det nyåpnede Civil Rights National Monument (2017).

Fra Birmingham drar vi videre til den lille byen Lynchburg som ikke ville gjort seg bemerket hvis det ikke var for et spesielt firma i byen: Jack Daniels-destilleriet. Absurd nok er Lynchburg en tørrlagt by, så vi får ikke smake noen av de gylne dråpene, men på rundturen i det legendariske destilleriet får vi om ikke annet kjenne lukten av dem.

Vi fortsetter til Nashville, hjemstedet for country og western, og sjekker inn på hotellet vårt.

Ikke noe annet sted i verden møter du et slikt mangfold av countrymusikk. Det begynte på 1920-tallet med et live radio-musikkprogram ved navn Barn Dance og fra låveball gikk det slag i slag frem til den gigantiske og svært profesjonelle musikkindustrien byen har i dag.

Vi tar en byrundtur blant annet langs Music Row, der alle studioene ligger, og på Country Music Hall of Fame får du se relikvier som gitaren til Johnny Cash og cocktailkjolen til Patsy Clines.

Resten av dagen er til fri disposisjon.

Etter en tidlig frokost kjører vi til Memphis (kjøreturen tar 3-4 timer) for å møte et annet musikalsk ikon:  Elvis Presley. I dag skal vi oppleve Memphis på en byrundtur. Musikken, som er den blues, soul og r&b som også Elvis var eksponent for, er uten tvil Memphis’ største varemerke, og vi skal se nærmere på plateselskapet til Elvis, Sun Studio. Selskapet har også hatt andre kjente musikere under vingene sine: B.B. King, Ike Turner, Johnny Cash og Roy Orbinson for bare å nevne noen.

Vi får også se Lorraine Motel, vel og merke utenfra. Det var her – på en balkong på rom nummer 306 – Martin Luther King ble myrdet av et skudd fra en bygning i nærheten. I dag huser motellet et museum for borgerrettighetsbevegelsen.

Vi kjører til hotellet vårt og sjekker inn, og resten av kvelden er til fri disposisjon. Memphis er med rette berømt for sin musikkhistorie, men har også en annen spesialitet, nemlig spareribs! Det er absolutt verdt å prøve stedets delikatesse når du først er her.

I dag skal vi til Elvis’ hus, Graceland, som etter ”kongens” død ble en blanding av museum og mausoleum. Elvis er begravd ved et lite springvann ved siden av svømmebassenget.

Elvis var bare 22 år da han kjøpte huset i 1957, og her ble han boende inntil sin død 16. august 1977. Innredningen er et slående eksempel på 70-talls kitsch og er en opplevelse i seg selv. Jungelrommet er et godt eksempel med sitt grønne gulvteppe, planter over alt og et sofabord som er som tatt ut av Amazonasregnskogen.

Her på Graceland kan man også beundre Elvis’ utallige gull- og platinaplater og hans nesten like tallrike heldrakter som han bar i siste del av karrieren sin og opptrådte med på sine mange glitrende show i Las Vegas.

På Graceland er det også en utstilling med Elvis’ spesialinnredete fly som krever ekstra entré (ikke inkl.).

Kvelden i Memphis er til fri disposisjon, men det er opplagt å besøke noen av bluesbarene, der kommende blues- og rock’n’roll-stjerner spiller live hver kveld. Reiselederen hjelper gjerne til med tips og forslag til spillesteder.

Vi forlater hyggelige Memphis og staten Tennessee og setter kursen mot Clarksdale i staten Mississippi. Vi kjører parallelt med Mississippi-elva, men ikke langs selve elva. Etter et par timer er vi framme i Clarksdale, og her skal det handle om blues! Vi besøker Delta Blues Museum, som har en solid samling memorabilia tilegnet bluesen, som ble født i elvedeltaet ved Mississippi og rundt New Orleans. Vi ser også det kjente Devil’s Crossroad-skiltet, der myten om Robert Johnson som solgte sin sjel til djevelen ble født. Han var en sann mester i stilarten delta blues, som vi skal høre mer om i løpet av dagen.

Etter besøket fortsetter vi mot Natchez, der vi er framme sist på ettermiddagen. Byen ligger ut mot Mississippielva og er oppkalt etter Natchez-folket som bodde i området da franskmennene kom til. Vi sjekker inn på hotellet vårt, og kvelden er til fri disposisjon.

Vi forlater Natchez og kjører til Saint James Parish, der vi besøker den tidligere sukkerrørplantasjen Oak Alley. Plantasjen het opprinnelig Bon Séjour, men fikk sitt nåværende navn etter den fantastiske alleen som fører opp til huset. Her står tre hundre år gamle eiketrær plantet side om side og danner nærmest en tunnel der greinene møtes over stien. Huset, som er fra 1830-tallet, er restaurert og framstår nesten som i sin storhetstid før den amerikanske borgerkrigen sendte mange plantasjeeiere i konkurs. Vi får tid til å beundre huset og spasere rundt i den vakre hagen.

Vi drar tilbake til bussen og fortsetter mot New Orleans. Byen har enda ikke helt slettet sporene etter orkanen Katrinas herjing i 2005, og minnet om vannmassene som drepte omkring 1700 mennesker og gjorde 80 prosent av byen midlertidig ubeboelig, sitter fremdeles i innbyggerne. Ukuelig festglede er likevel også et karaktertrekk her i området, noe byens uoffisielle motto, ”laissez les bons temps rouler” – let the good times roll – også understreker. Vi sjekker inn på hotellet vårt, og resten av dagen er til fri disposisjon.

I New Orleans kan man spise godt, feste godt og høre god musikk. Jazzen ble født her i byen og lever i beste velgående på de mange spillestedene. På en tur nedover Bourbon Street er det vanskelig å ikke la seg lokke av en av barene, og til Mardi Gras går opptogene gjennom her, og gaten er én stor fest.

Vi sjekker inn på hotellet vårt og har resten av dagen til fri disposisjon.

New Orleans ble grunnlagt av franske kolonister i 1718 som Nouvelle Orléans. I 1763 gikk byen over til spansk styre, inntil den i 1803 ble solgt til amerikanerne. Blandingen av forskjellige nasjonaliteters innflytelse har gjort New Orleans til noe helt for seg selv. Vi skal på en spasertur i bydelen French Quarter, som stort sett ble skånt av Katrina – gudskjelov, for de fine, gamle pastellfargede bygningene med kunstferdige smijernsbalkonger og slyngplanter er inkarnasjonen av sjarmen til New Orleans. Den kreolske blandingskulturen og de etniske røttene i Frankrike, Spania, Italia, Karibia og Afrika blander seg til en særegen kulturell miks. Et eksempel er praktiseringen av voodoo, som har utviklet seg som en blanding av afrikanske religioner og katolisisme.

I dag er det mulig å bli med på en spennende ekstrautflukt med jazzbrunch og båttur på Mississippi. Vi spiser en hyggelig jazzbrunch, og etterpå stiger vi om bord på en tradisjonell hjuldamper og drar ut på en båttur på den brede, brune Mississippi-elva. Mississippi har utløp helt oppe i Lake Itasca i Minnesota og har dermed buktet seg sørpå gjennom det meste av USA, før den munner ut i Mexicogolfen ved New Orleans. En regndråpe som faller i Lake Itasca, vil bruke rundt 90 dager om å komme frem til Mexicogolfen.

Beliggenheten mellom Mississippi-elva og Pontchartrain-sjøen i sumpområdet ut til Mexicogolfen gjør at der man i andre amerikanske byer snakker om downtown og uptown, snakker man i New Orleans om lakeside og riverside. New Orleans ligger lavt og har derfor alltid vært sårbar for oversvømmelser, selv etter at man har bygd diker rundt byen.

(Denne utflukten må kjøpes separat og er ikke inkludert i prisen for reisen.)

Resten av dagen er på egen hånd i New Orleans.