Tatt av vinden med Charleston og Savannah

Vi flyr til Atlanta, hovedstaden i Georgia og lar oss oppsluke av sørstatsstemningen her i Martin Luther Kings fødeby, scenen for Tatt av Vinden.

Det bor omkring fem millioner mennesker i Atlanta, hvis man tar med de store forstadsområdene som sprer seg fra byens sentrum. Allikevel er Atlanta en vakker by med mange trær og elegante hus. Downtown Atlanta har noen av USAs høyeste skyskrapere, men i de eldre bydelene er det fortsatt nydelige, lave hus malt i fine farger. Det var i et hus som disse Margaret Mitchell satt på tjuetallet og skrev Tatt av vinden, sørstatsromanen over dem alle. Kjærlighetshistorien mellom Scarlett O’Hara og Rhett Butler utspiller seg blant annet i Atlanta under og etter borgerkrigen, og da den ble utgitt i 1936 ble den en stor suksess. Romanen ble filmatisert i 1939 og hadde premiere i Atlantas Loew’s Grand Theater, som dessverre ikke finnes lenger.

Indianerne kalte området Atlanta befinner seg i for ”Stående ferskentre”, og det blir fremdeles dyrket store mengder ferskener her i ”The Peach State”, som Georgia kalles. Indianerne ble tvangsfjernet fra området da jernbanen Western and Atlantic Railroad ble anlagt for å lette handelen med midtvesten, og i 1837 begynte en ny by å vokse frem ved endestasjonen. Den ble kalt Atlanta etter jernbanen, og resten er historie, som amerikanerne sier.

I dag blit vi kjent med Atlanta! Vi skal se Auburn-kvarteret, der borgerrettighedsforkæmperen Martin Luther King Jr. ble født, huset der han bodde og kirken han prekte i. Det ligger i gåavstand fra hverandre og i dag er området gjort om til en slags nasjonalpark der man også har oppført et museum til ære for Dr. King og svartes borgerrettigheter.

Vi kjører videre til Centennial Olympic Park, en park som ble anlagt i forbindelse med De Olympiske Leker i 1996. Du har litt tid på egen hånd til å utforske parken som er omgitt av flere av byens severdigheter, blant annet kongress-senteret, Philips Arena, Georgia Aquarium, Coca Cola-museet og CNN-sentret, der man kan se hvordan nyheter blir til tv.

”Pardon me boy – is that the Chattanooga Choo-Choo Glenn Millers evergreen fra 1941 klinger for ens indre øre når man passerer byskiltet til Chattanooga, Tennessee. Sangens ”choo-choo” refererer til jernbanelinjen til Cincinnati som ble anlagt i 1880, og navnet ”chattanooga” sies å bety ”å trekke fisk opp av vannet” på cherokee-språket. Byen har en fin havnefront ut mot Tennessee River, og her finner man også verdens største ferskvannsakvarium, som er bygget opp som et stort elvesystem.

Fra Chattanooga drar vi videre til den lille byen Lynchburg som ikke ville gjort seg bemerket hvis det ikke var for et spesielt firma i byen: Jack Daniels-destilleriet. Absurd nok er Lynchburg en tørrlagt by, så vi får ikke smake noen av de gylne dråpene, men på rundturen i det legendariske destilleriet får vi om ikke annet kjenne lukten av dem.

Vi fortsetter til Nashville, hjemstedet for country og western, og sjekker inn på hotellet.

Ikke noe annet sted i verden møter du et slikt mangfold av countrymusikk. Det begynte på 1920-tallet med et live radio-musikkprogram ved navn Barn Dance og fra låveball gikk det slag i slag frem til den gigantiske og svært profesjonelle musikkindustrien byen har i dag.

Vi tar en byrundtur blant annet langs Music Row, der alle studioene ligger, og på Country Music Hall of Fame får du se relikvier som gitaren til Johnny Cash og cocktailkjolen til Patsy Clines. Resten av dagen er til fri disposisjon.

Etter en tidlig frokost kjører vi til Memphis (kjøreturen tar 3-4 timer) for å møte et annet musikalsk ikon, Elvis Presley, eller rettere sagt huset hans, Graceland, som etter ”kongens” død ble en blanding av museum og mausoleum. Elvis er begravd ved et lite springvann ved siden av svømmebassenget.

Elvis var bare 22 år da han kjøpte huset i 1957, og her ble han boende inntil sin død 16. august 1977. Innredningen er et slående eksempel på 70-talls kitsch og er en opplevelse i seg selv. Jungelrommet er et godt eksempel med sitt grønne gulvteppe, planter over alt og et sofabord som er som tatt ut av Amazonasregnskogen.

Her på Graceland kan man også beundre Elvis’ utallige gull- og platinaplater og hans nesten like tallrike heldrakter som han bar i siste del av karrieren sin og opptrådte med på sine mange glitrende show i Las Vegas.

Vi kjører til hotellet vårt og sjekker inn, og resten av kvelden er til fri disposisjon. Memphis er med rette berømt for sin musikkhistorie, men har også en annen spesialitet, nemlig spareribs! Det er absolutt verdt å prøve stedets delikatesse når du først er her.

I dag skal vi få oppleve Memphis på en byrundtur. Musikken, som er den blues, soul og r&b som også Elvis var eksponent for, er uten tvil Memphis’ største varemerke, og vi skal se nærmere på plateselskapet til Elvis, Sun Studio. Selskapet har også hatt andre kjente musikere under vingene sine: B.B. King, Ike Turner, Johnny Cash og Roy Orbinson for bare å nevne noen.

Vi får også se Lorraine Motel, vel og merke utenfra. Det var her – på en balkong på rom nummer 306 – Martin Luther King ble myrdet av et skudd fra en bygning i nærheten. I dag huser motellet et museum for borgerrettighetsbevegelsen.

Kvelden i Memphis er til fri disposisjon, men det er opplagt å besøke noen av bluesbarene, der kommende blues- og rock’n’roll-stjerner spiller live hver kveld. Reiselederen er behjelpelig med tips og forslag til spillesteder.

Du har formiddagen til fri disposisjon i Memphis. Du kan gå litt rundt i byen i ditt eget tempo, eller for eksempel besøke Mud Island River Park, som ligger på en halvøy på Missisippi. Her er det oppført en nøyaktig modell av elva, som man kan følge på en liten gåtur, og her ligger det også et museum for de siste 10.000 års historie rundt Mississippi-elva, blant annet arkeologiske funn og skip i naturlig størrelse (ikke inkludert i reisens pris).

Midt på dagen kjører vi mot Vicksburg, som vi kommer frem til sent om ettermiddagen. Vi sjekker inn på hotellet vårt, og kvelden er til fri disposisjon.

Vi forlater Vicksburg og kjører langs Mississippi til Saint James Parish, der vi besøker den tidligere sukkerrørplantasjen Oak Alley. Plantasjen het opprinnelig Bon Séjour, men fikk sitt nåværende navn etter den fantastiske alleen som fører opp til huset. Her står tre hundre år gamle eiketrær plantet side om side og danner nærmest en tunnel der greinene møtes over stien. Huset, som er fra 1830-tallet, er restaurert og framstår nesten som i sin storhetstid før den amerikanske borgerkrigen sendte mange plantasjeeiere i konkurs. Vi får tid til å beundre huset og spasere rundt i den vakre hagen.

Vi drar tilbake til bussen og fortsetter mot New Orleans. Byen har enda ikke helt slettet sporene etter orkanen Katrinas herjing i 2005, og minnet om vannmassene som drepte omkring 1700 mennesker og gjorde 80 prosent av byen midlertidig ubeboelig, sitter fremdeles i innbyggerne. Ukuelig festglede er likevel også et karaktertrekk her i området, noe byens uoffisielle motto, ”laissez les bons temps rouler” – let the good times roll – også understreker. Vi sjekker inn på hotellet vårt, og resten av dagen er til fri disposisjon.

I New Orleans kan man spise godt, feste godt og høre god musikk. Jazzen ble født her i byen og lever i beste velgående på de mange spillestedene. På en tur nedover Bourbon Street er det vanskelig å ikke la seg lokke av en av barene, og til Mardi Gras går opptogene gjennom her, og gaten er én stor fest.

New Orleans ble grunnlagt av franske kolonister i 1718 som Nouvelle Orléans. I 1763 gikk byen over til spansk styre, inntil den i 1803 ble solgt til amerikanerne. Blandingen av forskjellige nasjonaliteters innflytelse har gjort New Orleans til noe helt for seg selv. Vi skal på en spasertur i bydelen French Quarter, som stort sett ble skånt av Katrina – gudskjelov, for de fine, gamle pastellfargede bygningene med kunstferdige smijernsbalkonger og slyngplanter er inkarnasjonen av sjarmen til New Orleans. Den kreolske blandingskulturen og de etniske røttene i Frankrike, Spania, Italia, Karibia og Afrika blander seg til en særegen kulturell miks. Et eksempel er praktiseringen av voodoo, som har utviklet seg som en blanding av afrikanske stammereligioner og katolisisme.

Vi spiser en hyggelig jazzbrunch, og etterpå stiger vi om bord på en tradisjonell hjuldamper og drar ut på en båttur på den brede, brune Mississippi-elva. Mississippi har utløp helt oppe i Lake Itasca i Minnesota og har dermed buktet seg sørpå gjennom det meste av USA, før den munner ut i Mexicogolfen ved New Orleans. En regndråpe som faller i Lake Itasca, vil bruke rundt 90 dager om å komme frem til Mexicogolfen.

Beliggenheden mellom Mississippi-elva og Pontchartrain-sjøen i sumpområdet ut til Mexicogolfen gjør at der man i andre amerikanske byer snakker om downtown og uptown, snakker man i New Orleans om lakeside og riverside. New Orleans ligger lavt og har derfor alltid vært sårbar for oversvømmelser, selv etter at man har bygd diker rundt byen.

Resten av dagen er på egen hånd i New Orleans.

Vi tar kystruten østover og tar pause i Biloxi på ”fattigmannsrivieraen”. Byene r et populært feriested som kombinerer strandliv med muligheten til å meske seg i skalldyr og spille bort natten på et av de mange kasinoene. Biloxi ble også truffet av orkanen Katrina i 2005, og selv om det er ryddet opp har byen fremdeles ikke kommet helt tilbake til fortidens høyder. Turen går videre til Pensacola etter at vi har krysset statsgrensen til Florida. Denne byen er en av de eldste i området, med spansk tilstedeværelse så tidlig som i 1539. Den første bosetningen var på den lange øy-tangen Santa Rosa utenfor kysten, men etter bare et par uker ble øya totalt ødelagt av en orkan, og man trakk seg tilbake til fastlandet. I dag ligger byen Pensacola Beach på Santa Rosa, der den fantastiske hvite stranden bare fortsetter i det uendelige. Pensacola plages fremdeles jevnlig av orkaner, og derfor tenker man alternativt når det skal bygges orkansikre hus på Santa rosa. Her kan man derfor treffe på hus formet som en kuppel eller som har et romskip på taket.

Inne på fastlandet ligger det et område med en annen slags innbyggere, nemlig St. Michael’s Cemetery, som er en av de eldste kirkegårdene i Florida. Den ble anlagt av spanjolene i 1807 og lå den gangen i utkanten av byen, men i dag er den like ved siden av den gamle bydelen. Pensacola er også hjemstedet for marinens flystasjon, og det populære museet National Museum of Naval Aviation gir en gjennomgang av marinens flyhistorie i tillegg til det store trekkplasteret: 150 restaurerte fly.

Dagens endestasjon er Tallahassee, hovedstaden i Florida.

Den første julen noensinne i USA ble feiret i Tallahassee. Det mener man i hvert fall ut fra kilder om en spansk ekspedisjon ledet av Hernando de Soto, som overvintret i en indianerlandsby i 1538–1539. Landsbyen er ved hjelp av arkeologiske utgravninger blitt lokalisert til å ligge et par kilometer øst for Florida State Capitol-bygningen i det nåværende Tallahassee. «Tallahassee» er indiansk for «gammelt land», og det har bodd indianere i området i hvert fall siden 1200-tallet, noe gravhauger ved den nærliggende Lake Jackson vitner om.

I dag bor det omtrent 172 000 mennesker i Tallahassee by, og ca. dobbelt så mange hvis man teller forstadene med. Byen har mer sørstatsstemning enn «Florida-feeling» på tross av at Tallahassee har vært hovedstad i Florida siden 1824. Det fine gamle regjeringshovedsetet fra 1845, Old State Capitol, ligger her fremdeles som museum, rett foran høyhuset fra 70-tallet der administrasjonen holder hus i dag. Oppe fra høyhusets tak er det god utsikt over byen. Tallahassee har mange gode museer, blant annet Museum of African American History and Culture, der man kan lære litt om de afrikanske slavene som arbeidet på bomullsmarkene her i sørstatene og om etterkommerne deres.

Etter en byrundtur krysser vi Floridahalvøya og kjører til Savannah i Georgia ut mot Atlanterhavskysten.

Savannah ble grunnlagt i 1733 og er internasjonalt kjent for sine historiske bygninger, som vi skal se noen av på en byrundtur. De vakre gamle husene i kolonistil med dobbelte verandaer (både på første og andre etasje) er i godt selskap av de 21 små grønne parkene med statuer og blomstrende grønne busker og trær.

På elvepromenaden ved Savannah summer det av liv mellom de gamle lagerbygningene som er gjort om til hoteller, butikker og restauranter – mange av dem med fisk og skalldyr på menyen. Her finner du billige kafeer, gavebutikker og gallerier. Kunstskolen Savannah College of Art and Design sørger for at den kunstneriske ånden siver gjennom hele byen.

Ettermiddagen og kvelden er på egen hånd.

Formiddagen er på egen hånd før vi har et par timers kjøretur nordover over grensen til South Carolina og byen Charleston.

Charleston ble grunnlagt på 1600-tallet og er rik på historiske landemerker og bygninger. Det var her, fra Fort Sumter ved havnen, at de første skuddene i den amerikanske borgerkrigen ble avfyrt. På gaten The Battery ligger hus i kolonistil som en perlerekke langs havnepromenaden og minner om en storslått kolonitid på 1700-tallet med dobbelte verandaer, balkonger, store ballsaler, tropiske hager og utsikt til havet. Charleston er også kjent som «The Holy City» fordi det var den eneste av datidens 13 kolonier som lot jøder og de franske hugenottene utøve religionen sin uten restriksjoner. I den historiske hugenott-bydelen kan man finne en kirke som ble bygd helt tilbake i 1687. Dessverre brant den og ble gjenoppbygd i gotisk stil.

De best bevarte plantasjene i USA ligger også i Charleston. Vi skal besøke plantasjen Boone Hall, og allerede når vi kjører opp alleen til hovedhuset mister man nesten pusten. På hver side av grusveien står 200 år gamle eiketrær og samler tretoppene over deg, mens spansk mose henger ned fra greinene. Ikke rart at plantasjen har blitt brukt i mange filmer, blant annet tv-serien Nord og Sør. På Boone Hall finner man også de eneste bevarte opprinnelige slavehyttene i USA. South Carolina og Georgia har et levn fra slavetiden i form av den såkalte Gullah-kulturen blant etterkommere av slaver, som både språklig og kulturelt har tråder tilbake til Vest-Afrika der de fleste av slavene kom fra.