Usbekistan og Silkeveien med Vi over 60

Vi flyr fra Oslo midt på dagen og lander i Tasjkent tidlig neste morgen.

Når vi har slappet av litt og spist frokost skal vi ut for å se nærmere på landets hovedstad. Turen begynner i den gamle bydelen med Emir Timur-torget, bedre kjent som Selvstendighetstorget, Der en stor statue av Timur Lenk (1336–1405) troner. Vi får også mulighet for å se nærmere på Abu Bakr Mohammed Kaffal Shahi-mausoleet og Khost-Iman-torget, den bydelen i Tasjkent som er minst preget av russisk kultur. Vi besøker den fine koranskolen Barak-Khan-madras der den eldste håndskrevne koranen (Uthman Qur’an) oppbevares. Vi fortsetter til Kaf-fel-Shashis mausoleum, som ligger i nærheten.

Teateret Alisher Navoi ble bygd i 1940 av japanske krigsfanger og ble belønnet av Stalin med flere arkitektpriser. Vi avslutter byrundturen på byens største marked, Chorsu-basaren. Her kan man kjøpe alt fra grønnsaker og brød til klær og cd-plater. Prisene er veldig lave sammenlignet med norske priser og her kan man virkelig gjøre et funn! Vi runder av dagen med et restaurantbesøk der vi stifter bekjentskap med landets kjøkken.

Bukhara er den største oasebyen i den største Kyzylkum-ørkenen som strekker seg fra Aralsjøen til Tasjkent. Det er en gammel silkevei-by og et tidligere selvstendig emirat. I cirka 1200 år har Bukhara stått under islamsk innflytelse, noe som er tydelig overalt i byen. I dag er Bukhara Usbekistans femte største by med omkring 250.000 innbyggere.

Om formiddagen begir vi oss ut i byen og merker med en gang at vi er omringet av imponerende bygninger. Her er det fantastiske moskeer, vakre palasser og gamle, kuppelkledde handelsbygninger. I noen av de gamle handelsbygningene ligger det fremdeles aktive verksteder og småboder som produserer lokala produkter på samme vis som man har gjort i århundreder. I sentrum av den gamle bydelen ligger byens største severdigheter: vakre moskeer med fantastiske blå kupler, byporter og flotte torg. Mange av dem er samlet i Poi Kalyan-komplekset der vi finner byens høyste minaret, Arslan Khan-minareten, eller som den kalles på folkemunne: Dødens minaret. Helt fram til for hundre år siden lot den herskende emiren sine rivaler og andre kriminelle bli kastet ut fra tårnet.

Om ettermiddagen besøker vi det storslagne Ark-fortet i hjertet av Bukhara. Fortet ble oppført som et symbol for emirens storhet. Med sine opp til 20 meter høye murer var fortet en sikker bastion for den lokale makthaveren. Dette hindret derimot ikke mer eller mindre seriøse aspiranter til emir-tittelen i å beleire fortet. Den siste beleiringen skjedde på 1920-tallet da russerne prøvde å jage bort den siste emiren, Alimkhan. Akkurat da de holdt på å klare det sprengte emiren store deler av fortet i luften og flyktet til Afghanistan med et følge på over 3000 mann.

Vi begynner dagen med en utflukt til byens imponerende sommerpalass som ble brukt av de to siste emirene av Bukhara. Dette er et vakkert og fascinerende sted med en bisarr blanding av orientalsk, europeisk og russisk arkitektur. Egentlig består Sommerpalasset av tre bygninger: det tidligere sommerpalasset, en åttekantet paviljong og en bygning ved en liten dam. Her levde emiren et behagelig liv omgitt av haremet sitt og en privat samling eksotiske dyr som ble holdt i bur ute i parken.

Den opprinnelige inngangsporten med vakttårn og innkjørsel til festningen er blitt restaurert, og på selve området er emirens private moské og grunnmuren til kroningssalen bevart. Den russiske tsaren kalte emirens festning for ”et blødende og åpent sår i det russiske imperiet”, og i festningens storhetstid bodde knapt 3000 mennesker innenfor murene.

Etter vårt spennende besøk skal vi til tilbake til Bukhara der vi på egen hånd kan nyte de vakre bygningene og hverdagslivet i byen. Midt i den gamle bydelen ligger byens største severdigheter som Chasma Ayub-museet, mesterverket Poi Kalyan-komplekset med de blågrønne kuplene flankerte av en madrasah (en skole for islamsk teologi), en moské, juvelbasaren Tok-i-Zargaron fra 1500-tallet og mye anent. Rundt år 1900 hadde Bukhara 127 aktive koranskoler og en moské for hver dag i året (!). Mange står der fremdeles. Sammen med basaren og de gamle gatene bidrar de til å gjøre Bukhara til en av de mest spennende og stemningsfulle byene i Sentral-Asia. Bukhara er spesielt vakker i de tidlige kveldstimene når den gamle byen gnistrer i dagens siste solstråler. Ved Lab-i-Hauz-torget og det store bassenget der ligger det tehus der eldre usbekiske menn drikker grønn te, prater og spiller brettspill.

Etter frokost fortsetter vi vår reise nesten 30 mil sørøstover mot Timur Lenks fødeby Shakhrisabz (eller Kesh, som byen het på den tiden). Her begynte han som sauegjeter og sluttet som hersker over et imperie. Lenk nedstammet fra mongolske krigere som hadde begitt seg vestover i forbindelse med utvidelsen av det mongolske imperiet. Han betraktet seg selv som en etterkommer til den store mongolske krigsherren Djengis Khan. Omkring 1370 mobiliserte Timur Lenk områdets turkmeniske stammer og dro ut på en rekke storstilte felttog. Stammene ble mest lokket av byttet de kunne få fingrene i, og Timur felttog var preget av store, blodige plyndringer snarere enn erobringer. Derfor er det med blandede følelser man som besøkende opplever usbekenes nærmest religiøse dyrking av hans person. Timur Lenk døde under forberedelsene til et angrep mot Kina, og etter hans død falt det løse storriket sammen.

Shakhrisabz var Timur Lenks hjemby, og han gjorde mye for å forskjønne og forskanse byen. Enorme murer, vollgraver og vindebruer ble oppført rundt Shakhrisabz, det ble anlagt hager og bygd palasser. Her ligger ruinene av Ak-Sharay-palasset og den grotesk store statuen av Timur Lenk. Statuens fot blir ofte besøkte av nygifte par! I 2002 feiret byen sitt 2700-årsjubileum.

Vi fortsetter til Samarkand. Samarkand er Sentral-Asias mest myteomspunne by med en historie som strekker seg flere tusen år tilbake i tiden. Byens er Silkeveiens sentrum og et kultursentrum med bygninger i verdensklasse, de fleste oppført på 1300-tallet. Vi kommer fram til Samarkand sist på dagen og sjekker inn på hotellet vårt.

Samarkand har med sin nesten 3000 år lange historie mye å tilby sine besøkende. Den gamle delen av byen er ikke like godt bevart som Bukhara men til gjengjeld har byen noen av Sentral-Asias mest enestående kulturperler. Den emst berømte severdigheten er uten tvil Registan-torget som ligger i sentrale Samarkand og er et av verdens vakreste torg. På tre sider, i perfekt arkitektonisk harmoni, er torget innrammet av bygninger, minareter og madrasas. Her ligger Ulugh Beg-observatoriet fra 1417–1420 sammen med Tillya-Kari-madrasaen og Shir Dor-madrasaen, som er et enestående UNESCO-bevart arkitektonisk mesterverk.

I 1220 ble byen herjet av Djengis Khans horder. Fra 1369 opplevde Samarkand en ny blomstringsperiode under Timur Lenk og ble hovedstad i Usbekistan. Byen har gjennom tidene vært en typisk karavaneby der man drev handel med silke og leirgods. Så langt unna som i Japan har man funnet metallskåler og glassbrett fra Samarkand.

I tillegg til Registan-torget skal vi besøke Bibi Khanum-moskeen og Shah-i-Zinda-nekropolen. Nekropolen består av en samling gravmalerier som nesten er som en by i byen. Den vakre inngangsportalen med de fargerike flisene og den trange, cirka 200 meter lange gaten med mausoleer tett i tett på begge sider er en fryd for øyet. Bak Shah-i-Zind ligger restene av Afrosiab, den opprinnelige byen i Samarkand-området. I dag gjenstår, i tillegg til et fint museum som vi besøker, bare et par jordhauger av byen.

Gur Emir, eller emirens gravkammer, er en annen av Samarkands vakre bygninger. I 1404 ga Timur Lenk ordre om å oppføre den vakre kuppelen og mausoleet som en hyllest til sitt avdøde barnebarn, Muhammed Sultan. Da Timur Lenk døde i 1405 ble også han begravd i Gur Emir. Det hviler en ro over bygningene, og på den vakkert utsmykkede kuppelen står denne poetiske inskripsjonen: ”Skulle himmelen forsvinne skal kuppelen erstatte den.”

Vi begynner dagen med et besøk på Ulugh Begs observatorium fra 1429. Observatoriet var det beste i verden på 1400-tallet og de observasjonene man gjorde den gangen er gyldige også i dag.

Vi besøker også profeten Daniels mausoleum. Den bibelske profeten Daniel, kjent under navnet Hoja Daniyar i Østen, levde ca. 500 år før vår tidsregning, var direkte etterkommer av kong Salomon og er anerkjent av kristendommen, jødedommen og islam. Man mener at et relikvie fra Daniel, en hånd, ble ført til Samarkand av Timur Lenk.

Senere på dagen drar vi til togstasjonen og tar hurtigtoget tilbake til Tasjkent. Høyhastighetstoget er det første av sitt slag i Sentral-Asia og tilbakelegger de 344 kilometerne til Tasjkent på bare litt over to timer. Alle vognene er røykfrie og innredete med bekvemme sitteplasser. Toget har også en spisevogn der man kan kjøpe forfriskninger og enklere matretter.

Utenfor Samarkand blir landskapet mer kupert, og grønne åser og bratte klipper reiser seg på begge sider av toglinja. Langs veien passerer vi flere store bomullsmarkeder som handler med "det hvite gullet" som på både godt og vondt har formet Usbekistans og hele Sentral-Asias historie.

Når vi kommer fram til Tasjkent drar vi direkte til hotellet vårt.

Vi har formiddagen på egen hånd for å koble av. Om ettermiddagen utforsker vi byens historiske museum der vi ser objekter fra tiden før vår tidsregning og fram til i dag. Et av de virkelig spennende innslagene i utstillingen er et forhistorisk menneske fra ca. 1,5 millioner år før år 0 som ble funnet i Sel-Ungur-grotten.

Vi besøker også kunsthåndverkssenteret Abdul Kassim Medrassah der vi får se alle typer håndverk fra Usbekistan, blant annet treskjæringsarbeider, smijern, silkepapirmalerier, keramikk med mere. Kunsthåndverkerne har verkstedene sine her, og man kan kjøpe med seg fine og unike varer hjem. Om kvelden samles vi og spiser avskjedsmiddag sammen.